Debatt

Hessens farlige feil

«Vi løser ikke verdens utfordringer med forbruksstopp.»

GRØNN VEKST

Dag O. Hessen mener jeg er naiv og tar «farlig feil» når jeg i Morgenbladet 21. desember hevder at det er klimagassutslippene som er problemet – ikke vår livsstil. Samtidig gir han meg rett i at det er en kombinasjon av markedet og teknologisk utvikling innenfor demokratiets ramme som må løse klimautfordringen. Hessens kritikk skiller seg dermed fra Jørgen Randers' syn – at det ikke er mulig å løse klimautfordringen innenfor rammen av demokratiet fordi folk flest ikke vil være villig til å legge om – nettopp – livsstilen. Dermed vil ikke klimautfordringen bli løst. Hessen synes åpenbart å mene at det ikke bare er ønskelig, men også mulig å endre vår livsstil.

Jeg er uenig med Randers’ fordi jeg har større tro på politikernes evne til å fatte beslutninger til beste for fellesskapet enn ham. I kombinasjon med teknologisk utvikling kan politisk vilje utløse omfattende endringer. Jeg er uenig med Hessen fordi hans perspektiv innebærer å trekke opp stigen for verdens fattige. Det er dypt umoralsk og kan ikke være en løsning. Det er enkelt å mene at forbruket i verdens rike land må reduseres. Samtidig er det nettopp vårt forbruk som har bidratt til at 500 millioner kinesere er løftet ut av fattigdom de siste tredve årene. Alternativet til vekst og fremgang er stagnasjon og tilbakegang. Å tro at verdens fattige ikke blir flere i en verden med økonomisk tilbakegang er i beste fall naivt. Det er som å si til tiggere i Athens gater at det er flott at dere lever enkelt og miljøvennlig! Det budskapet får de aldri av meg.

Økonomisk utvikling er en forutsetning for teknologisk fremgang. Teknologisk fremgang er helt nødvendig for å redusere utslippene, og for å utvikle ressursene mer effektivt i en verden der stadig flere skal dele på stadig færre ressurser. Hessen har rett i at vårt forbruk av varer og flyreiser øker klimagassutslippene. Løsningen er derfor å frikoble økonomisk vekst og miljøskade. Hessen fremstiller dette som en umulig oppgave.

Han er ikke den første. Fremtiden i våre hender var en sterk eksponent for denne holdningen på begynnelsen av 1970-tallet. Den enorme teknologiske utviklingen – drevet frem av vekst og forbruk – siden den gang har imidlertid bidratt til både å løse mange miljøutfordringer, men også til å forbedre og redde liv over hele kloden. Det var bra verden ikke stoppet opp på 1970-tallet.

Livsstil er ikke problemet. Hvis boligen vår har utslippsfri fyring og kjøling, bilen vår har utslippsfritt drivstoff og flyreisene våre er underlagt EUs kvotesystem, er vi kommet langt i å frikoble livsstilen fra problemet. I 2020 blir det forbudt å fyre med fossil olje i alle bygg i Norge, og alle nybygg skal ha nær null-energistandard. I lufttransporten har bransjen mål om å kutte utslippene med 25 prosent innen 2020. Vårt forbruk av varer er en utfordring. Heldigvis kan stadig mer resirkuleres, gjenvinnes eller energiutnyttes.

Jeg deler Dag O. Hessens utålmodighet, men vi løser ikke verdens utfordringer med forbruksstopp. Det bidrar ikke til utvikling og fremgang, men en jevnere fordeling av elendighet. Spør de kriserammede EU-landene om miljø står høyest på agendaen nå. Svaret er nei. Heldigvis sørger EU for at klima- og miljøutfordringene løses litt hver eneste dag. Det er langt igjen. Men ingen grunn til å gi opp.

Nikolai Astrup
Stortingsrepresentant (H)

Mer fra Debatt