«Skepsisen må ta utgangspunkt i det som skjer i fronten av vitenskapen.»
KLIMASKEPSIS
I Morgenbladet 28. juli skrev vi om klimaskepsis i norsk akademia. Vi har registrert en alderskløft i synspunkter på menneskeskapt global oppvarming, og begrunnet og diskuterte konsekvensene av dette. 2. august fikk vi to svar, begge fra akademikere i den senere delen av sin karriere. Vi observerer med en viss overraskelse at ingen av de to tekstene tar for seg hovedtemaet vårt – altså at det kan være vitenskapssosiologiske årsaker til at eldre forskere er mer klimaskeptiske enn yngre forskere. Innleggene løftet dessverre ikke blikkene over de vanlige skeptikerargumentene, det vil si hvorvidt global oppvarming er reell og hvem eller hva som i så fall har «skylden». Pensjonert miljøforsker Øistein Johansen skriver at han føler seg stigmatisert av innlegget vårt. Vi var tydelige på at vi ikke beskrev eldre forskere generelt – våre omgangskretser er fulle av høyst aktive og uvurderlige eldre kollegaer – men at vi trakk frem fellestrekk hos personer med skeptikerholdninger.
Johansen fremstår i første omgang som en fornuftig skeptiker. Han sier seg enig i udiskutable fakta, som for eksempel at verdens overflatetemperatur stadig stiger og at den gjør det i takt med en økende CO2-konsentrasjon. Dernest har han noen motforestillinger mot konklusjonene som klimafeltet trekker fra disse fakta, eventuelt grunnlaget det gjøres på.
For det første, skriver han, er ikke forutsetningene til stede for at klimafeltets dystreste forutsigelser skal slå til. Grunnen som gis er at det ikke er nok fossile brensler igjen i bakken, og at forbruket derfor snart vil synke. Dette er dessverre galt. Det er nok reserver i bakken, i form av olje, gass, kull, tjæresand og så videre, til å øke CO2-konsentrasjonen til langt over det forsvarlige. International Energy Agency uttalte tidligere i år at skal verden holde seg under to-gradersmålet, må to tredjedeler av de kjente reservene – som oljeselskapene alt har gjort hevd på – bli liggende der de er.
For det andre, skriver Johansen, er klimafølsomheten under revisjon. Klimafølsomheten er et mål på hvor mye verden på sikt varmes ved en dobling av konsentrasjonen av CO2. Noen nyere vitenskapelige artikler har antydet at den er noen tidels grader lavere enn IPCCs «beste anslag» fra 2007. Dette er riktig, og mange i klimafeltet – oss inkludert – håper at klimafølsomheten kan ha vært overvurdert av tidligere studier. Imidlertid finner andre studier fortsatt en høy følsomhet, og selv de reduserte anslagene er altfor høye til at vi kan leve med dem. Den lille reduksjonen som antydes i den ene studien Johansen refererer til, vil ikke utsette to graders oppvarming med mer enn maksimalt noen år. Vi vet i dag omtrent hvor stor klimafølsomheten er, men detaljene vil bli diskutert i mange tiår. Det er for øvrig litt ironisk at Johansen brått omfavner en studie basert på klassisk klimaforståelse som forfekter en lav følsomhet.
Johansen gir også flere motforestillinger. Interesserte lesere kan gå til til nettstedet skepticalscience.com. Der diskuteres en lang rekke vanlige motforestillinger i stor detalj, med henvisning til vitenskapelig litteratur. Alle innvendingene i det andre svaret til «Seniorsaken», fra Ole Henrik Ellestad og Ole Humlum, dekkes også der.
Sunn skepsis og motforestillinger er bra. Imidlertid må skepsisen ta utgangspunkt i det som skjer i fronten av vitenskapen, ikke i for lengst gjendrevne motargumenter. Hvorvidt det Johansen, Ellestad og Humlum utviser er sunn skepsis, avgjøres av hva de gjør med svarene som alt eksisterer. En gjennomgang og kritisk vurdering av tilgjengelig informasjon er det som har ledet oss til å konkludere at klimavitenskapen er solid.
Det er vitenskapelig enighet om at klimaproblemet er reelt. Motinnleggene mot «Seniorsaken» bygger opp under påstanden vår om en sammenheng mellom høy alder og klimaskepsis blant akademikere. Hvorfor det er slik, er fortsatt oppe til diskusjon.
Bjørn H. Samset
Seniorforsker ved Cicero – Senter for klimaforskning
Henrik H. Svensen
Seniorforsker ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO