Debatt

Ny type institusjon i Tromsø

Universitetspolitikk

Morgenbladet registrerer i avisen for 5. oktober debatten om Universitetet i Tromsø bør slås sammen med Høgskolen i Tromsø («Det tenkes så det knaker i Tromsø»). Anbefalingene fra «tenkegruppene» som avisen henviser til, antyder at det å få de ansatte til å se de store mulighetene dominerer debatten. Visjonen for sammenslåingen er en «ny type institusjon». Skal den være verdt å satse på, må den tilby en ny tilnærming til undervisning og forskning.

For forskningen ligger mulighetene i å organisere aktiviteten på en måte som kan føre til økt produksjon. Nøklene til økt forskningsaktivitet ligger i frigjøring av ressurser. Den enkelte forskeren må løse noen oppgaver på en mer effektiv måte (for eksempel søknadsskriving), delegere noen oppgaver til andre (som administrering av eksterne midler), og i tillegg identifisere oppgaver som ingen burde gjøre (som å delta i uendelige rekker med møter der beslutninger enten ikke blir tatt eller blir gjort om senere).

Alt dette er ledelsesoppgaver. En forutsetning for at fusjoneringen kan lykkes er en sterk ledelse med myndighet til å ta beslutninger, og ledere som er kompetente til å gjøre dette på en klar, gjennomsiktig, forutsigbar og visjonsdreven måte. Når ressurser er frigjort, er det enda noen utfordringer som skal takles for at disse faktisk blir brukt på forskning. Forskere må beskyttes fra avsporende aktiviteter som dukker opp til stadighet i institusjonens administrative liv. Forskere trenger hjelp til å holde fokuset, til stadig å vurdere sine prosjekter og til å utvikle bedre strategier for å få resultatene ut til et internasjonalt fagmiljø. Slik hjelp må komme fra sterke fagfolk som besitter stillinger med et mandat som gjør at de kan utøve meningsfull ledelse.

Hvordan kan det nye Universitetet i Tromsø bli organisert slik at ressurser blir frigjort og brukt på forskning? Hva om vi innser at undervisning og forskning er to forskjellige typer aktiviteter med helt forskjellige slags ressursbehov, deriblant ledelsesbehov? Hva om vi bygger opp institusjonen slik at vi har institutter som gjennomfører undervisning og sentre som gjennomfører forskning?

I tilfelle en slik løsning skulle bli utfallet måtte enhver vitenskapelig ansatt knyttes til et institutt. Vi skal alle delta i undervisning og ha kontakt med studenter, fordi erfaringen er viktig. Enhver vitenskapelig ansatt må i tillegg få en basisbevilgning av tid og penger til forskning og mulighet til å knytte seg opp mot et senter. Sentrene vil bli organisert rundt spesifikke forskningsområder med tydelige mål. De vil ha ressurser til å bedrive det som trengs for å få til konkurransedyktig forskning, for eksempel strategisk planlegging, nettverksoppbygging, søknadsskriving og konferansevirksomhet. De vil også drive forskerskoler. Sentrene vil få forskningsressurser knyttet til seg både ved å ha prosjekter som vitenskapelig ansatte ønsker å vie sin basisbevilgning av forskningstid til, og ved å kjøpe inn mer forskningstid for enkelte forskere der det kan bidra til å nå senterets strategiske mål.

Dersom et nytt Universitetet i Tromsø virkelig skal være en ny type institusjon, uavhengig om det blir denne modellen eller en annen, vil det være nødvendig å skape strukturer som stimulerer forskning. Og uansett hva disse skulle være, må det skje med en sterk og tydelig ledelse som har ansvar og myndighet, en ledelse med en visjon om et nytt universitet som vil tjene både studenter og samfunnet.

Curt Rice

Professor, Leder for Tenkegruppa om forskning Universitetet i Tromsø

Mer fra Debatt