04:00 - 07. oktober 2011

Romanen er formet som hjernen min

Bøkene hans blander drømmer og familiehistorie, kosmologiske fantasier og besk politisk satire. – Men om jeg skulle sette en merkelapp på meg selv, ville jeg kalt meg dagbokforfatter, sier Mircea Cărtărescu.

Arkitektonisk roman: Mircea Cărtărescus Orbitor-trilogi har vakt oppsikt internasjonalt, og omtales ofte som et motstykke til Proust og Joyce i vår tid. I forrige uke gjestet forfatteren Litteraturhuset i Oslo, der denne samtalen er hentet fra. Foto: Ellen Lande Gossner

– Gratulerer, Mircea Cărtărescu, med den norske oversettelsen av tredje og siste bind av romanverket Orbitor. I Romania har disse 1500 sidene utkommet over 15 år, i Norge er det bare tre år siden oversetter Steinar Lone leverte første bind til forlaget – og nå er altså romanverket brakt til sin ende.

– Tusen takk for det. Jeg er svært glad for å være tilbake i Norge. Dette er fjerde gang jeg er i Peer Gynts hjemland, siden jeg først besøkte Lillehammer i 2008. Jeg føler meg virkelig hjemme her.

– De faste leserne dine vil dra kjensel på mye i Høyre vinge, men trolig òg merke at tonen er litt annerledes enn i de to første Orbitor-bøkene. Fortsatt møter vi Mircea episodevis, i ulike aldre, med avstikkere til drømmer, kosmologiske fantasier og familiehistorien. Også her portretteres et egenartet Bucureti, men alt på de første sidene av bind tre fremstår byen som gråere og mer tyngende enn før. Vi skjønner snart at i motsetning til i de andre bindene står en enkelt historisk begivenhet, den rumenske revolusjonen, sentralt i boken – ikke bare i selve handlingen, men som et bakteppe. Planla du det slik da du skrev første bind?

– Det stemmer at fortellerstemmen har endret seg, og det har en logisk sammenheng med de andre bindene: Venstre vinge er visjonær og idealistisk, boken inneholder lite historisk stoff. Bind to fortsetter der det første slapp, men hentyder samtidig til en del realistiske temaer, som forholdet til Securitate, det hemmelige politiet. Mens Høyre vinge er en rå, så å si besk, Swift-aktig satire. Det er som om Dante skulle ha vandret i omvendt rekkefølge og begynt med Paradiso, fortsatt med Purgatorio og avsluttet med Inferno. Bind tre av Orbitor er mitt personlige Inferno. Som termitten.

Lese mer?

Logg inn/registrer deg dersom du allerede er abonnent, eller kjøp tilgang.