Annonse

Annonse

Tove Ditlevsen

Tove Ditlevsen trenger bare to-tre boksider for å gjøre leseren andpusten.

12 januar 2018

Gjennom hele livet hadde Tove Ditlevsen et uforferdet forhold til mediene. Men hva koster det å inngå en oppriktighets- og leveringskontrakt med offentligheten, spør Vigdis Hjorth.

15 desember 2017
08 desember 2017
ons 27.01.2016
20:00Litteraturhuset i Oslo

Helst enke. Helst dikter.

Olga Ravn og Vigdis Hjorth om Tove Ditlevsen og sammenhengen mellom biografi og diktning.

“En ting er at man utleverer sig selv. En anden er, at folk er taktløse nok til at læse det.”

 

I fire tiår var Tove Ditlevsen (1917–1976) en av Danmarks skarpeste penner og mest markante litterære personligheter.   Fire ganger giftet hun seg, og de mislykkede ekteskapene ble til fengende tekster. Det samme ble alle innleggelsene på psykiatrisk avdeling, selvmordsforsøket i 1974 og narkomanien. Hun var en forfatter som bevisst overskred grensen mellom det private og det offentlige, og hun brukte sin samtids medier til å leke med seg selv som litterær figur.   I antologien Jeg ville være enke, jeg ville være digter fra 2015 har den danske forfatteren Olga Ravn samlet et utdrag av Ditlevsens avisspalter og essays fra 1959 frem til hennes død i 1976, og her møter vi en usentimental og rå skribent. Men tekstene preges også av ensomhet og sårbarhet.   Vigdis Hjorth betrakter Ditlevsen som en viktig litterær følgesvenn og har latt seg inspirere av henne blant annet i sitt arbeid med samlivsromanen Om bare. Hun har også skrevet om Ditlevsen i essaysamlingen Fryd og fare (2013). Nå går Olga Ravn og Vigdis Hjorth sammen på scenen for å diskutere sammenhengen mellom biografi og diktning i Ditlevsens forfatterskap. Litteraturhistoriker Janneken Øverland er ordstyrer. 

 

Det er når Vigdis Hjorth når grensen for sin innlevelsesevne, at hun kommer frem til en ny innsikt, skriver Toril Moi.

22 november 2013