Tomas Espedal

Litteraturen er selv medskyldig i kritikkens etiske vending, mener Tomas Espedal.

«Schizofreni», voldtekt og rykter. Det er voldsomt å diskutere virkelighetslitteratur.

Espedals siste roman er et havari for ideen om etisk forleggeri, skriver Ane Farsethås.

Denne romanideen kunne ha gitt Espedal en fortelling om noen som ikke er ham selv.

Henrik Olav Mathiesen om Olaf Haagensens kritikk.

Året hører til Tomas Espedals svakeste utgivelser de siste 15 årene.

Romantiseringa vinner i Silje Aanes Fagerlunds skildring av kjærleikssorg.

Jo åpnere Tomas Espedal legger frem livet sitt, desto mer knaker hans egenrådige skrivemåte i sammenføyningene.

Tomas Espedals velskrevne bagatell Bergeners reddes nesten av bokens mangel på ambisjoner.

Tomas Espedal er selvmytologiseringens mester. Av det blir det bedre litteratur enn man skulle tro.

Tomas Espedal begraver Tomas Espedal i sin nye bok.

Skrivestuen er midtpunkt i en livsfortelling som strekker seg fremover og bakover i prosaens og poesiens form.

Fra dem som løper kommer det bare tom og intetsigende litteratur, mener forfatteren Tomas Espedal. Selv holder han seg innendørs.