sissel gran

Emneknagg

sissel gran

Ideer / Essay

Sex i solnedgang

Vi har nok seniorsentre. Jeg savner utesteder uten ungdom, skriver Sissel Gran.

Bøker / Essay / Aldring

Voksensmerter

Selv aldring er blitt noe vi skal lykkes med. Må det være sånn, spør Maria Reinertsen.

Ideer / Essay / SJEKKING

Nifty ways to find a lover?

Sissel Gran skriver om en gyllen kombi i sjekkeappenes tid.

Aktuelt / INTERVJU / Tinder

Vi er så redde for å angre at vi sveiper videre

Hvorfor er det så vanskelig å finne «den rette» på datingapper?

Ideer / Essay / SJEKKEMARKEDET

Valgfrihetens paradoks

Kan jeg klore meg fast til ideen om at Tinderland er et farlig sted, spør Sissel Gran.

«Er han forberedt på den nådeløse konkurransen, den harde og lite fintfølende tilværelsen?»

Ideer / DEBATT / KJØNN

Menn som må skjerpe seg

Hvordan blir egentlig gutter best forberedt på et liv som mann?

Ideer / Essay / ROMANTIKKENS DØD

Mennene som sveipes vekk

Sissel Gran skriver om mennene som vrakes allerede i sjekkeappen.

Ideer / Essay / Romantikkens død

Blir Tinder romantikkens død?

Sissel Gran skriver om sjekkingens psykologi og romantikkens død.

Aktuelt / KOMMENTAR / Kjønnsliv

Min kjære datter, ingenting i verden er viktigere enn deg, skriver Nazish Khan.

Jeg var blitt en robot som utførte de daglige pliktene, skriver Nazish Khan.

Ideer / Essay

Ættestupet i velferdssamfunnet

Mange sier de ikke er redde for alderdommen, og jeg misunner dem, skriver Sissel Gran.

Ideer / DEBATT / Alderdom

Nok hjertesukk

«Det fremmes for mange negative tanker om alderdom.»

Ideer / ESSAYET / Aldring

Frykten for å bli usynlig

Jeg kan tenke meg å rase som en forbannet aktivistkjerring, skriver Sissel Gran.

«Jeg har et indre som passer utmerket til utsiden.»

Ideer / DEBATT / ALDRING

Sissel Grans generaliseringer

Håvard Altern svarer Sissel Gran om aldring.

Ideer / ESSAYET / Aldring

En bruksanvisning til alderdommen

Inni er vi alltid unge, skriver Sissel Gran.

Aktuelt / Leder

Overgrepshistorien i Arv og miljø kan ikke bevises eller motbevises. Det rettferdiggjør Vigdis Hjorths litterære metode. Det paradoksale er at det også rettferdiggjør søsterens. Skjønnlitteraturen er med dette blitt en slags offentlig rettsak, der forfatteren er hovedanklager, juristen forfatter og leserne moralske dommere. Hvordan havnet vi her?