Monica Isakstuen løfter vennskapets mangslungne vesen opp som studieobjekt – og som uhyre.
Livet er uføreseieleg, historier frå ei dagbok nødvendigvis ikkje likeså.
Magnhild Haalkes bok fra 1935, om Alli og sønnen Elling, føles fullstendig nær, skriver Monica Isakstuen.
Noen er redde for at barnehager og skoler åpner for tidlig. Det er ikke jeg, skriver Monica Isakstuen.
Zombielars peker på det udresserte som tyter frem i mennesket, skriver Monica Isakstuen.
Monica Isakstuens nye roman er en pageturner om ubehaget i familien.
Plutselig skal jeg snakke et politisk språk, slå fast. Gyve løs og gå til angrep.
Sissel Gran: Jeg vegrer meg mot å vite hvem en forfatter «egentlig» skriver om.
Bokkritikere undres over kronikken om hvorfor Vigdis Hjorth ikke vant Brageprisen.
Språket får ta del i dragkampen om barnet i Monica Isakstuens tredje roman.