Koronakrisen er et uhyre interessant sosialt eksperiment, skriver Gunnar C. Aakvaag.
Jeg forstår ikke hva kollegene Aakvaag og Lundgren er uenige om, skriver Ottar Brox.
Personangrep på meg preget av aggressiv raljering og latterliggjøring, skriver Gunnar Aakvaag.
Underlegenhetsfølelsen de med høy økonomisk og kulturell kapital skaper hos arbeiderklassen, bagatelliseres.
Fra et skrivebord i Bærum har en andregenerasjonsprofessor lest seg frem til at dagens arbeiderklasse er tilfreds.
Myten om den undertrykte norske arbeiderklassen står for fall, skriver Gunnar C. Aakvaag.
Hvem skal delta i hans snevre intellektuelle miljø, spør Mikael D. Brkic.
Den intellektuelle tronen i Norge er ledig, skriver Gunnar C. Aakvaag.
Får forfattere som vil skrive akademiske tekster «penger ut» i samsvar med «penger inn»?
Møter motbør: – Tullete, sier forfatter om Gunnar Aakvaags kritikk.
Forskere flest skriver ikke effektivt og elegant. Men noen gjør det, skriver Aage Rognsaa.
Myndighetene må utfordres til å bidra med egne virkemidler i en litterær infrastruktur.
Dei treng berre å finne fram til dei lesarane som ser viktige poeng og kan bringe dei vidare.
Slaatta og Vestbø styrer unna problemet, skriver Gunnar C. Aakvaag.