Annonse
15:23 - 26. januar 2012

Fem millioner livvakter

Politiet vil vise styrke og effektivitet etter 22. juli. Da blir det ikke mange igjen til å forebygge.

Illustrasjon: Marvin Halleraker www.marvin.no
Annonse

Rundt 100 politifolk, hester og mange pansrede biler passet på 30 muslimske ekstremister utenfor Stortinget forrige fredag. Kanskje fryktet de flere demonstranter og voldelige motdemonstranter, men hovedgrunnen til at de sprakk både overtids- og aksjonsbudsjettet var nok at de ville vise seg frem. Alle skulle se at politiets beredskap er høy – langt bedre enn den var før 22. juli. Behovet er forståelig, men likevel problematisk. Politiet og de sikkerhetsfolkene som passer på storting og regjering kan være i ferd med å lage seg nye praksiser for beredskap og terrorbekjempelse lenge før 22. juli-kommisjonen legger frem sin innstilling. Statsministeren og de andre partiledernes intensjon var annerledes: Da de ble enige om å nedsette den store kommisjonen, var planen å få en balansert og helhetlig vurdering av alt som virket og ikke virket den 22. juli, for deretter å ha en åpen diskusjon om arbeidet fremover. Innen den debatten kommer, kan flere særtrekk ved vårt åpne samfunn allerede være borte. Biltrafikken rundt stortings- og regjeringsbygninger vil være stanset, de fleste statsrådene har fått sine livvakter, personscannere vil bli utplassert ved flere offentlige bygg, og politiet har bygget opp beredskapssystemer som binder både penger og personer for evig tid.

Avgjørelsene som tas nå, er kanskje riktige, men det hadde vært best om de ble vurdert opp mot en alternativ sikkerhets- og beredskapstenkning. Et alternativ som er aller best karakterisert ved kong Olavs utsagn om at han hadde fire millioner livvakter. Når sant skal sies, er det litt diskusjon om hvorvidt gamlekongen noen gang sa det som er blitt tillagt ham. En versjon av historien er at det var den avdøde diplomaten Geir Grung som formulerte setningen da han ble spurt av en utenlandsk journalist om mangelen på politivakter rundt kongehus og statsminister. Enten det var Grung, kong Olav eller alle andre som yndet å gjenfortelle historien: Den passet perfekt til selvforståelsen om at vi i dette landet hadde så mye samhold og gjensidig tillit at politi og plagsomme sikkerhetssystemer var unødvendig. Enhver god nordmann ville tipse politiet og beskytte myndighetspersonen om han eller hun så noe mistenkelig. Bare for å ha sagt det: Baksiden av medaljen den gangen var utstrakt sosial kontroll, ødeleggende mistenkeliggjøring og liten aksept for annerledeshet. I tillegg er det nok slik at fortidens fire millioner livvakter var litt mer troverdige enn de fem millionene vi kan snakke om i dag. Jo større og jo mer spesialisert samfunnet blir, jo mindre blir oversikten.

Likevel bør det diskuteres om fortidens idealer kunne ha vært bedre ivaretatt i beredskapstenkningen både før og etter sommerens terrordrap. I tillegg til å spørre om Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) burde ha oppdaget Anders Behring Breivik før 22. juli, bør man spørre om lensmannen på Åmot burde ha oppdaget ham. Det var folk i nærmiljøet som stusset over bygutten som gjerdet seg inne med tre tonn kunstgjødsel på den forlatte gården i Åsta. De sa i ettertid at de vurderte å kontakte politiet, men at det ble med tanken. Hadde vi i større grad enn i dag hatt et forebyggingspoliti, ville terskelen for å fortelle om einstøingen ha vært lavere. Et vesentlig poeng med forebygging er at politiet skal være ute blant folk lenge før det skjer noe galt. De skal være godt kjent, og det skal ikke være skummelt eller etisk galt å snakke med politiet verken om smått eller stort. Absolutt alle politifolk og politikere vil være enige om at forebyggingspolitiet er det aller mest effektive. Problemet er bare at resultatene ikke kan måles, og at mer vektlegging av forebygging nødvendigvis må føre til at det legges mindre vekt på skarpt og synlig politiarbeid. Få politikere sikrer gjenvalg ved å gå inn for et mindre synlig politi.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Spaltister