Annonse
15:31 - 05. januar 2012

«En ting plager meg: mangelen på skyld-følelse ved å bedrive avgiftsunndragelser.»

Etikeren svarer

Annonse

Jeg har lenge hatt en interesse for designerplagg. En interesse som krever tid, men også penger. Interessen har gjort at jeg mer og mer blir dratt ut av landet – med nettbutikker som redningen. Der får jeg tak i klær jeg ikke ville funnet i Norge, gjerne rimeligere også. Bare én ting står i veien for fullstendig lykke: avgifter. Norges latterlig lave tollgrense på 200 kr gjør at portoen alene overgår tollgrensen. Dette har jeg løst med kreative proformafakturaer – med hjelp av velvillige butikker. Forakten for tollgrensen gjør at jeg kjenner en indre glede hver gang pakken går gjennom tollen uten anmerkning. Ikke nødvendigvis av tanken på sparte utgifter, men mer av at «fornuften» endelig seiret. Likevel er det én ting som plager meg: mangelen på skyldfølelse ved å bedrive avgiftsunndragelser. Der unndragelsene ikke plager meg – tvert imot – er det selve tanken på ikke å føle skyld som gnager. Kan det forsvares etisk ikke å føle skyld når man begår lovbrudd i et demokrati, uansett hvor uenig man er?

Arbeidskar (24), Haugesund

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse