«Er dette sykt frekt?»

Svar: Nei, «sykt frekt» er det ikke. Men man kan se situasjonen litt an. Hvis du selv er den første til å sette deg på krakken – og den står under åpen himmel – ville jeg ikke nøle med å tenne sigaren, om jeg skulle ha lyst til det. Er det et bur med tak over, stiller det seg litt annerledes. Overalt hvor det er et tak, er det mulig å forby røyking. Men under åpen himmel finnes det ingen lovhjemmel for å trakassere oss som utfordrer folkehelsen. Kommer det en som setter seg ved siden av meg på en krakk under åpen himmel og ber meg slutte å røyke, ville jeg ikke ta hensyn til det – hvis jeg satt der med tent sigar først. Nykomlingen ville ha vært som en som først stiller seg i skyggen av en mann og så overhøvler ham fordi han stengte for sola.

Jeg ville vel ha stumpet røyken eller unnlatt å tenne den om det dukket opp et menneske som på grunn av alder eller sykdom hadde et sterkt behov for å sitte på krakken. Om den som kom, ikke hadde noe alternativ til å sette seg, ville det ha vært galt av meg å skape et ubehag når jeg faktisk hadde muligheten til å foreta et enkelt valg som fjernet ubehaget. Jeg synes det er hyggelig at det ennå finnes noen som av hensynsfullhet reiser seg for gravide, syke og eldre på trikken og bussen, men det er knapt nok en moralsk sak i streng mening. Det ligner mer på høflighet, dannelse og pene manerer. De skrevne og uskrevne regler som omgir tobakksrøyking, må også referere til hensynsfullhet som et ledemotiv. At det er helseskadelig både for den som gjør det og for omgivelsene, er hevet over diskusjon. Det finnes faktisk allergikere som blir ordentlig plaget av tobakksrøyk. Men det betyr ikke at alle nordmenn er allergikere, eller at det å plage røykere i og for seg ville gjøre allergikernes plager mindre.

Som sikkert også du har lagt merke til, finnes det ingen grenser for folks sadisme der hvor de mener at de har lover eller forskrifter i ryggen. Om mobiltelefonen din, som du har glemt å skru av, ringer i en stillevogn på NSB, forvandles hele kupeen umiddelbart til en blodtørstig bande. Gester, blikk og fåstavelses karakteristikker viser at du sorteres i klasse med dem som bombet Pearl Harbour. Det samme skjer om man står med det ene benet utenfor de gule linjene omkring askebegeret på perrongen og tenner en sigg. Plutselig forvandles halve perrongen til en ulveflokk som er oppspilt av retthaversk sosialhygiene.