Annonse
11:25 - 31. januar 2012

Berre kjærleik og død

Det er mye å elske ved nynorsken. Men nå er det meste dødt.

Annonse

Kristin Halvorsen kunne ikke svare da hun denne uken ble konfrontert med et forslag som var utarbeidet på bestilling av hennes eget departement. Hva mener statsråden om å fjerne sidemålet som karaktergivende fag i skolen? Hun kunne ikke, ville ikke, svare før hun hadde tenkt over saken og «tatt debatten». Så da gjør vi det.
    At karakterbesatte  tenåringer hater sidemålet, er ikke oppsiktsvekkende. Det nye er at så mange er enige med fjortisene.
    Omkring ti prosent av norske rekrutter oppgir nynorsk som hovedmål. For studenter på Blindern er tallet mindre enn to prosent. Juridisk og formelt er det derfor absurd å insistere på likestilling mellom de to språkene. Det sier seg selv. Argumenterer man derimot kulturelt og historisk, er det mange gode grunner til å bevare nynorsken. Halvparten av nasjonalarven er knyttet til det norske språkprosjektet.  Særlig fra andre halvdel av 1800-tallet.
    
Aasen, Vinje og Garborg gjorde landsmålet til et alternativt språk.  Riktignok var det et tvers igjennom kunstig språk i den forstand at ingen noen gang har hatt landsmålet som morsmål. Det var et helt nytt skriftspråk, noe man lærte seg og brukte for å markere selvstendighet og avstand til det danske. Nynorsken som vokste ut av landsmålsprosjektet, var fra første stund en politisk oppgave i nasjonsbyggingens tjeneste.  Det var om å gjøre å gjenreise det norske etter århundrer med dansk innflytelse.  Av senere og vel så gode argumenter for landsmål og nynorsk, er at mange av de forfatterne som brukte disse språkformene, var et åpent vindu mot den store verden. Modernismen i litteraturen – Tarjei Vesaas, Olav H. Hauge, Jon Fosse – ble godt representert gjennom det utenforskapet språkvalget forsterket.
    I utgangspunktet var landsmål og riksmål, nynorsk og bokmål forskjellige språk. Men slik er det ikke lenger.  De to språkene har nærmet seg hverandre. Bokmålet er blitt stadig mindre dansk.  Nynorsken er blitt stadig mindre alternativ. I dag ligger nynorsken så tett opp til bokmålet at det gjør det vanskelig å legitimere særbehandlingen. Prosjektet begynte som energisk aktivisme, men er endt opp som kulturell nekrofili.
    
I dag har Norge i realiteten to skriftspråk: norsk og engelsk. Å bruke krefter og ressurser på oppgjøret mellom nynorsk og bokmål er bortkastet tid med tanke på den trusselen norsk nå står overfor i konkurransen med engelsk.  Jeg har ikke sjekket nynorskandelen av den litteraturen  elever og studenter oppsøker på nettet,  men jeg tar ikke mye feil om jeg sier den er marginal.  Norske studenter leser store deler av pensum på engelsk.
    De som virkelig er opptatt av språk som noe mer enn et praktisk verktøy, har andre og større utfordringer enn forskjellen på «utsette stader» og «utsatte steder».  Å beherske morsmålet sitt har verdi utover det å kunne gjøre seg forstått i en internasjonal sammenheng.  Kampen for norsk som levende språk vil kreve alt vi kan mobilisere av krefter. Nynorsken spiller en mer dekorativ rolle i denne sammenhengen.
    Nynorsk-offentlighetens institusjoner – skjemaer, offentlig korrespondanse, Det norske teatret og Samlaget – finner støtte i staten,  ikke i samfunnet. Om vi skal peke på en strategisk feil fra nynorskens forsvarere,  er det at de på et tidspunkt valgte å søke beskyttelse i staten i stedet for å søke støtte i samfunnet.  Å forlenge nynorskens liv under statens skjørt ytterligere ville være et utslag av beslutningsvegring. Det sosiale grunnlaget for nynorsk som «sidemål» er borte for lenge siden.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Spaltister