04:00 - 27. mai 2011

Nysgjerrighet og perfeksjon

Hjalmar Pettersens sans for «skandaler» har gitt ettertiden en gullgruve av et leksikon.

Blyg? Camilla Collett (her malt av Jacob Munch i 1833) ga ut anonymt også etter Amtmannens døtre. Foto: Scanpix

KLASSIKEREN

I skrivende stund feirer verdens mest berømte poet og sanger sin 70-årsdag. Allerede i 18-19-årsalderen skal Robert Zimmermann ha begynt å bruke pseudonym. Kunstnernavnet Bob Dylan er imidlertid ikke bare et nikk til det litterære forbildet Dylan Thomas: Det er en anerkjennelse av at ethvert kunstnerskap står på skuldrene til den tradisjonen det springer ut av. Og av at kunstnerisk virke for noen delvis handler om å iføre seg ulike masker.

Det er ellers 1800-tallet som utmerker seg som de pseudonyme og anonyme forfatterskapenes århundre. Særlig var 1800-tallets kvinner vare for å publisere under egne navn, og ikke overraskende valgte de seg ofte et maskulint klingende pseudonym. Bøkene til Anne, Charlotte og Emily Brontë utkom for eksempel med navnene Acton, Currer og Ellis Bell på tittelbladet. Mens Jane Austen rett og slett kalte seg «A lady» da Sense and sensibility utkom i 1811. Noe tilsvarende skjedde da det som hevdes å være Norges første moderne diktsamling ble publisert nesten femti år senere. Digte af en dame var utgitt ved Bjørnstjerne Bjørnson, men er skrevet av Magdalene Thoresen, også kjent som Henrik Ibsens svigermor. Også da Norges første roman utkom, glimret forfatterens navn med sitt fravær på tittelbladet. Camilla Collett fortsatte lenge å publisere anonymt, og i hennes neste bok I de lange nætter står det bare at den er «af forfatterinnen til Amtmandens Døtre».

Annonse

Mest lest

Siste