Annonse
04:00 - 25. februar 2011

Meslingevaksine fører ikke til autisme

God forskning er det beste grunnlaget for kunnskap og beslutninger i helsetjenestene. Elendig forskning kan skade og ta liv.

Annonse

 

 

 

 

 

 

 

Denne uken: Vaksinefrykt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  • Hvor: Vaksinedekningen i Norge er høy, bortsett fra i enkelte grupper der foreldrene er motstandere av vaksine. Oslo opplever nå et meslingutbrudd.
  • Hva: I 1998 publiserte Andrew Wakefield en artikkel i Lancet der han viste en sammenheng mellom MMR-vaksine (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) og autisme. Først i 2010 ble Wakefields forskning endelig avslørt som svindel.
  • Hvem er for og hvem er mot: Meslinger er en risikabel sykdom for barn og fremdeles en viktig årsak til alvorlig sykdom og dødsfall blant barn globalt. MMR-vaksinen virker godt og risikoen er svært liten. Wakefield er fremdeles en helt for sine tilhengere, og det finnes fortsatt grupper som er motstandere av MMR-vaksine fordi de frykter at det kan føre til autisme.
  • Betydning: God forskning er det beste grunnlaget for kunnskap og beslutninger i helsetjenestene. Elendig forskning kan skade og ta liv. Hvordan kan vi skille bedre og raskere mellom god og dårlig vitenskap?

 

I Oslo pågår i disse dager et utbrudd av meslinger blant barn som ikke er vaksinert. En del av barna er innlagt på sykehus.

Utbruddet startet blant barn med somalisk bakgrunn. Helsearbeidere fra Oslo kommune forteller at noen foreldre i det somaliske miljøet har sterke oppfatninger om at MMR-vaksine er knyttet til autisme. De sier det kan virke som om disse foreldrene tror på Andrew Wakefields påstander om at MMR-vaksine kan forårsake autisme, og mangler informasjon om at Wakefields forskning er avslørt som svindel. De somaliske foreldrene i Oslo er ikke alene. I 1998 publiserte tidsskriftet Lancet en artikkel der Andrew Wakefield hevdet at vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksinen) kan føre til autisme. Som en følge av dette unnlot tusenvis av norske foreldre å vaksinere barna sine. Vaksinasjonsdekningen sank i Norge, men steg igjen etter at det ble stilt spørsmål ved det etiske grunnlaget for Wakefields forskning.

Etter noen år ble det avslørt at Wakefield ikke hadde de nødvendige etiske tillatelsene og at han var betalt av anti-vaksinegrupper uten at han hadde opplyst om dette. Det svekket tilliten til hans teorier. Det vesentlige spørsmålet var likevel ikke om han fulgte de etiske spillereglene, men om vitenskapen var gyldig og resultatene sanne.

Wakefields studie fra 1998 var en rapport om tolv barn som han mente skulle ha et nytt syndrom som omfattet hjernen og tarmen. Ifølge Wakefields gruppe hadde ni av barna diagnosen «regressiv autisme», det vil si at de hadde utviklet seg normalt inntil de fikk MMR-vaksine, og at de deretter tapte ferdigheter. Nesten alle barna hadde angivelig en «uspesifikk tykktarmsbetennelse», og det var denne koblingen mellom tykktarm og hjerne som ga grunnlag for påstanden om et nytt syndrom. Først i februar 2010 trakk Lancet tilbake artikkelen. Da var Wakefields forskning avslørt som ren svindel.

Journalisten Brian Deer arbeidet i mange år for å avsløre Wakefield og hans støttespillere. I januar i år publiserte Deer tre artikler om saken i British Medical Journal. Konklusjonen etter Deers journalistiske graving, granskningen og en uvanlig omfattende høring i UK General Medical Council, var at Wakefield hadde manipulert med informasjonen om samtlige av de tolv barna. Ikke et eneste av tilfellene var rapportert på en etterrettelig måte og i flere tilfeller var det åpenbar fordreining og forfalskning av opplysninger. Blant annet hadde tre av de ni barna som angivelig led av regressiv autisme ingen autismediagnose i det hele tatt, og kun ett av barna hadde klar regressiv autisme. Wakefield hevdet at alle barna var normale før de fikk MMR-vaksine, men fem av barna hadde veldokumenterte tegn på utviklingsforstyrrelser før de fikk vaksine.

Studien til Wakefield ville imidlertid vært problematisk selv om den ikke hadde vært basert på juks. Han rapporterte en liten serie med pasienter som angivelig skulle ha visse felles kjennetegn. Dette er et forskningsdesign som er egnet for å lansere en hypotese, ikke til å vise en årsakssammenheng. Han og mange andre omtalte resultatene som om det skulle dreie seg om helt andre solide vitenskapelige metoder. Wakefield klarte aldri å følge opp studien med større grupper av pasienter, egnede kontrollgrupper og sterkere forskningsmetoder. Det klarte ingen andre heller.

I mellomtiden viste store befolkningsundersøkelser med solide forskningsmetoder, blant annet fra Danmark og Japan, at det ikke er sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Dyreeksperimentelle studier viste det samme. Disse studiene har hatt vesentlig betydning for at vaksinedekningen igjen er høy i Norge, men de har aldri hatt samme voldsomme gjennomslag som Wakefields hypotese. Trass i at solid vitenskap tilbakeviser hypotesen og trass i svindelavsløringene er han fremdeles en helt for grupper av svorne tilhengere. Det finnes fortsatt mennesker som er motstandere av MMR-vaksine fordi de frykter at det kan føre til autisme. Og det finnes antagelig mange som ikke kjenner til at Wakefields resultater er lagt døde.

 

Camilla Stoltenberg er lege og assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet.

Annonse

 

 

Mer fra Spaltister