Annonse

Annonse

15:30 - 15. desember 2011

Etikeren

«Bør man i anstendighetens navn la være å lese Min kamp?»

Illustrasjon: Marvin Halleraker www.marvin.no

Inntil bind 6 hadde jeg ingen kvaler med å lese Karl Ove Knausgårds Min kamp. I første bind skriver han om forfallet i sin farmors hus på den tiden da hans alkoholiserte far bodde – og døde – der. For onkelen er det en æressak å få frem at han og hans familie tok godt vare på forfatterens farmor, og hans argumenter gjengis faktisk ganske overbevisende i Min Kamp 6. Det heter seg at vi ikke lever i en æreskultur, men akkurat det å ta vare på sine foreldre er vel og bør vel være en æressak også for oss? Og knapt noe kan være mer støtende enn at faktisk utvist omsorg trekkes i tvil. Hva mener Etikeren? Bør man i anstendighetens navn la være å lese dette verket?

Selvstendig næringsdrivende (52), Oppland

Svar: Knausgårds bok er et eksperiment i en vanskelig sjanger. Boken er ingen vanlig roman som består av rene og uskyldige løgner. Fiksjonen består i at den skal være hyperdokumentarisk. Dermed følger det et faktisk ansvar med teksten, fordi den uvegerlig sprer anklager i alle himmelretninger. Riktignok sparer forfatteren heller ikke seg selv, men jeg er langt fra sikker på om det gir ham rett til å spre dritt om noen av dem som av en eller annen grunn dukker opp som ufrivillige gjester i hans hyperdokumentariske basar. Nettopp virkelighetsfiksjonen gir fortelleren et ansvar som han ellers ikke ville ha hatt.

Annonse

Mer fra Spaltister