Annonse
15:30 - 15. desember 2011

«Bør man i anstendighetens navn la være å lese Min kamp?»

Etikeren svarer.

Annonse

Inntil bind 6 hadde jeg ingen kvaler med å lese Karl Ove Knausgårds Min kamp. I første bind skriver han om forfallet i sin farmors hus på den tiden da hans alkoholiserte far bodde – og døde – der. For onkelen er det en æressak å få frem at han og hans familie tok godt vare på forfatterens farmor, og hans argumenter gjengis faktisk ganske overbevisende i Min Kamp 6. Det heter seg at vi ikke lever i en æreskultur, men akkurat det å ta vare på sine foreldre er vel og bør vel være en æressak også for oss? Og knapt noe kan være mer støtende enn at faktisk utvist omsorg trekkes i tvil. Hva mener Etikeren? Bør man i anstendighetens navn la være å lese dette verket?

Selvstendig næringsdrivende (52), Oppland
 

Svar: Knausgårds bok er et eksperiment i en vanskelig sjanger. Boken er ingen vanlig roman som består av rene og uskyldige løgner. Fiksjonen består i at den skal være hyperdokumentarisk. Dermed følger det et faktisk ansvar med teksten, fordi den uvegerlig sprer anklager i alle himmelretninger. Riktignok sparer forfatteren heller ikke seg selv, men jeg er langt fra sikker på om det gir ham rett til å spre dritt om noen av dem som av en eller annen grunn dukker opp som ufrivillige gjester i hans hyperdokumentariske basar. Nettopp virkelighetsfiksjonen gir fortelleren et ansvar som han ellers ikke ville ha hatt.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Spaltister