Annonse
04:00 - 01. juli 2011

«Min svigerfar gjør meg så inderlig trist»

Etikeren svarer.

Annonse

Spørsmål: Jeg er samboer og venter barn med en snill, klok og flott mann. Med på kjøpet har jeg fått en alkoholisert, trygdet svigerfar hvis tidsfordriv er å se på tv og kjefte på politikere som ikke får kastet ut disse «forferdelige innvandrerne». Et familiemedlem har dessuten i fortrolighet betrodd meg at hun er seksuelt misbrukt (over flere år) av denne mannen. Den samme kvinnen sa også at hun innerst inne vet at min svigerfar egentlig er en mann av god vilje, men at han er dypt preget av en vond oppvekst under harde kår. Han har tross alt hjulpet min samboer i en økonomisk vanskelig tid, selv om han har minimalt å underholde seg selv med. Min samboer har derimot blitt overlatt til seg selv gjennom store deler av barndommen, både praktisk og emosjonelt. Etter en konfrontasjon i fjor sommer har min svigerfar endret oppførsel; han ringer min samboer og spør hvordan det går med ham, han har begynt å si at han er glad i ham og han har sluttet å kjefte på alt og alle. Jeg kjenner på motstridende følelser overfor denne mannen ? Bør sånne mennesker få en ny sjanse, eller har han brukt dem opp? Han har tross alt begått en forbrytelse av verste sort over flere år (han utøvde dessuten både fysisk og seksuell vold mot sin ekskone), og jeg kommer til å vegre meg for å la mine barn i det hele tatt være i nærheten av ham. Prinsipielt mener jeg han burde straffeforfølges og utsettes for en lang og ydmykende offentlig rettergang. På det følelsesmessige planet ser jeg et menneske dømt til å tape, dømt til å leve i taperrollen, isolert og fremmedgjort i samfunnet han aldri har vært en del av. Det gjør meg så inderlig trist.

Student, 24, Bergen
 

Svar: Det idealet tradisjonen peker på, er at vi skal forlate våre skyldnere og gi dem en ny sjanse. «Alt som lever er underlagt kjærlighetens gjenskapermakt», synger Bjørnson. Vi har hørt det så mange ganger at vi ikke legger merke til det radikale, umulige og dramatiske i kravet, før vi selv blir stilt i den problematiske situasjonen. Ikke noe er vanskeligere enn å begynne på nytt, med blanke ark. Ikke noe er heller mer etterspurt for vår egen del enn å kunne gå freidig videre etter at vi har spredt skuffelse omkring oss.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse