Annonse
04:00 - 19. august 2011

«Mange av historiene har jeg rett og slett stjålet fra virkeligheten»

Etikeren svarer.

Annonse

Spørsmål: Jeg er en forfatteraspirant. Jeg elsker å skrive historier og har allerede skrevet masse historier som jeg vil ha sendt til forlag … men jeg kvier meg. Grunn: Mange av historiene har jeg rett og slett stjålet fra virkeligheten. Jo visst: Jeg har gjort historiene fiktive og tatt narrative grep slik at det egentlig ikke er «sant» det jeg skriver, men de menneskelige skjebner og personligheter jeg har skrevet om, også som del av komedier, er mennesker som har problemer. Og mange av dem er faktisk mine venner! Jeg lurer på: Er det uetisk av meg å skrive om virkelige mennesker (og spesielt venner) i en roman eller novelle? Selv om jeg gjør dem fiksjonelle?

Treningsinstruktør, 29 år, Vestfold
 

Svar: På det etiske området er det bare de færreste spørsmål som kan besvares med et ja eller nei. Etikk dreier seg jo ikke bare om hva man gjør eller unnlater å gjøre, men også om hvordan man gjør det man gjør. Du er imidlertid i godt selskap når du bruker dine livserfaringer og de historiene du hører, i litterære bearbeidelser eller «stjeler fra virkeligheten», som du kaller det. Kunsten defineres tradisjonelt som mimesis eller «etterligning».

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Spaltister