Annonse

Annonse

04:00 - 23. juli 2010

Utenriksanalyse: Mindre kontroll med utenrikspolitikken

Et europeisk utenriksdepartement er i støpeskjeen. Men muligens på bekostning av demokratiet.

Høyrepresentant: Ingen vet ennå hvordan Catherine Ashtons nye «utenriksdepartement» i EU vil fungere. Foto: Wikimedia Commons

Den mye kritiserte Catherine Ashton, EUs høyrepresentant for utenrikspolitikk, kan puste lettet ut. Hun ser ut til å lykkes i arbeidet med å samle oppslutning om forslaget til utforming av det såkalte European External Action Service – EEAS.

Opprettelsen av et slags utenriksdepartement for EU representerer en grunnleggende omlegging av måten EU lager sin utenrikspolitikk på. Så å si alle aktørene som driver med utenrikspolitikk vil bli samlet under ett tak, som en del av samme institusjon. Tidligere har utenriks- og sikkerhetspolitikken vært håndtert av forskjellige institusjoner og avdelinger. Kommisjonen, rådssekretariatet og høyrepresentantens egen lille stab har alle kontrollert «sin» del av politikken.

EEAS er et nytt institusjonelt «dyr» i EU-systemet. Ingen vet helt hvordan det kommer til å fungere, og i hvilken retning det vil trekke integrasjonsprosessen. Formelt er institusjonen mellomstatlig, og fortsatt nasjonal kontroll av utenriks- og sikkerhetspolitikken skal være sikret. Frankrikes statsminister François Fillon har understreket at medlemsstatene skal bestemme, og Ashton skal, ved hjelp av sin stab, gjennomføre politikken.

I virkeligheten ser dette mer ut som en institusjonell hybrid. Tidligere belgisk statsminister og medlem av Europaparlamentet, Guy Verhofstadt, har rådet Ashton til å utvikle EEAS i retning av en community institution (fellesskapsinstitusjon) og videre understreket at det er på de områder hvor man anvender den såkalte fellesskapsmetoden at EU har lyktes i sin politikk.

Lese mer?

Artikkel er 706 ord lang.

Ukespass

Les mer om Partikkel og artikkelkjøp her.

Spørsmål? Kontakt oss på tlf 23 33 91 80 eller abo@morgenbladet.no.

Annonse

Mer fra Spaltister