Annonse
04:00 - 18. desember 2009

Diktatorens fotballag

Korrespondentbrevet: Benfica er Portugals mest populære klubb, og et godt eksempel på at fotball er politikk.

Diktatoren: António de Oliveira Salazar styrte Portugal med jernhånd fra 1932 til 1968. Illustrasjon: Manuel Anastácio og André Koehne/Wikimedia Commons
Annonse

Lisboa er overlesset med julelys. Alle bygninger, gater og trær i hele byen er fulle av mer eller mindre vellykkede lyskreasjoner, men på søndag får de lyse for seg selv. Da stopper ikke bare Lisboa, men hele Portugal, opp når Benfica tar imot Porto til toppoppgjør i fotballigaen. De fleste av landets drøyt ti millioner innbyggere kommer til å sitte foran et tv-apparat i en bar når landets største klubb skal prøve å slå mesterne fra det rike Porto.

Porto har vunnet den portugisiske serien seks ganger de siste syv årene, og vant Mesterligaen i 2004. Benfica har kun blitt seriemester tre ganger de siste 20 årene, men er uten tvil laget med flest supportere. Selv om Benfica hører hjemme i Lisboas nordlige forsteder, er det «folkets lag» over hele Portugal. Hver eneste lille by har en egen Benfica-bar, og det samme gjelder byer med portugisiske innvandrere verden over.

Fotball og politikk er tett sammenvevd på den iberiske halvøya. Når klubbenes styrer skal velges, pågår store kampanjer med valgløfter, debatter, intriger og full dekning i landets største aviser. Benfica har 153 000 medlemmer, som alle har stemmerett ved valg av ny klubbpresident, og for noen blir fotballen en vei inn i den «ordentlige» politikken. Et eksempel på det er Pedro Santana Lopes, som ble borgermester i Lisboa og til slutt statsminister, etter å ha vært klubbpresident i Sporting Clube de Portugal (bedre kjent som «Sporting Lisboa»).

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse