Annonse
04:00 - 03. august 2007

Englemat

Annonse

Det er tydeligvis igjen tid for å reflektere over englenes eksistens. Jeg undrer meg for min del over englers mat, for når sant skal sies, så må de jo leve av noe, fantasifostre eller ei. Hva liker de? Hva mener de om råvarekvalitet? Gastronomi? Hva slags fordøyelse har englene? Den må være ganske tynn, luftig og lett. Løs? Tidløs og historieløs, i hvert fall.

Uten sanselig og smertelig kjød befinner englene seg i en eterisk svart-hvitt- verden, noe Wim Wenders lærte oss med filmen Lidenskapens vinger fra 1987. At engelen Damiel (Bruno Ganz) etter å ha materialisert seg og deiset i bakken, med den konsekvens at han trer inn i fargefilmens verden, ganske snart befinner seg foran en pølsekiosk er talende nok. Selv om hans føde først bare blir et plastkrus med glovarm traktekaffe.

Jeg har det fra hestens munn: Folk vil ha pølser. Det er vel det motsatte av englemat. Bortsett fra de små sosissene som kalles englepikk, kanskje: Bratwurst, salami, merguez, chorizo, mortadella, servelat. Mat for folk, ikke engler. Engelen Damiel ville bli dødelig, han ville forelske seg. Leve et liv, ikke bare registrere andres. I min kokebok over mat for engler er englemat først og fremst en middelaldersk rett, servert på 1400-tallet til kjeks og kaker. Det er naturligvis en flytende rett, en slags kremet saus, som man kan bruke til desserter. Engler liker best desserter. Du trenger:

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse