Annonse
04:00 - 06. januar 2006

Årets fisk

Katten: Vi blir stående foran en over to og et halvt tusen år gammel egyptisk kattestatue fra Saqqra. Den ser på oss med sitt dypt konsentrerte katteblikk og har ringen i nesen rettet rett mot oss. Foto: Kimmeridge
Annonse

Så vidt innom London på vei mellom to høytidsdager tar vi oss tid til en tur innom British Museum. Den egyptiske avdelingen er en av favorittene. Før ombyggingen befant den seg i en av de øverste etasjene, hvor det sommerstid var ganske hett og stillestående luft, dårlig lys, rett og slett litt lummert, noe som på en annen side passet stemningen i mumie- og sarkofagavdelingen meget godt.

Nå er alt lyst og luftkondisjonert. Vi blir stående foran en over to og et halvt tusen år gammel egyptisk kattestatue fra Saqqra. Den ser på oss med sitt dypt konsentrerte katteblikk, og har ringen i nesen rettet rett mot oss. Noe magisk, åndelig og mystisk skjer i rommet. Jeg snur meg mot Nattens dronning, som blant mye annet er min egen gudinne for glede og lystighet, og innser at hun dermed har noe til felles med den egyptiske gudinnen Bastet, som gjerne fremstilles med kattehode og med en kurv på armen. Det er som å se Nattens dronning der hun spankulerer kompetent rundt i vår faste fiskeforretning. Og så begynner vi naturligvis å diskutere fisk, glir inn i en av våre lange dialoger, og blir begge nesten fiskeelskende firfotinger. Vi faller inn i en tilstand av bliven-katt, devenir-chat, blir lett drømmende og med en annen kartografi i sinnet. Vi bestemmer oss for å kåre årets fisk. Vi ser raskt bort fra både kontinentet og fiskerestaurantene i London, som tross delicatesse og kreativitet ikke alltid byr på det aller beste, og er enige om at norsk fisk på sitt beste er bedre enn reklamen. Men årets fisk er i hvert fall ikke bergensk, sier jeg, og legger ut:

– Jeg tenker ikke på bakteriefloraen påvist i fisk fra den tidligere så verdsatte bergenske fiskebrygge, men på årets desidert mest tørrkokte torsk, stolt servert med dertil nærmest ukokte grønnsaker på en restaurant som het Børs kafé eller noe sånt. Antropologisk sett er det sikkert et interessant etablissement, som noen vil kalle ekte, autentisk eller til og med folkelig, antagelig på bakgrunn av en sann flora av slitne nordmenn, ventende på en eller annen ferge til en eller annen øy. Enkelte ser ut til å vente på siste ferd. Andre har en klunk på innerlomma å ivareta, og atter andre, en hel familie samstemt trukket i lusekofter, trekker opp en pose tørrfisk som snacks til ølet sitt. Du kan naturligvis bli glad i et slikt sted, som blir brunere for vært år som går, for det lærer deg noe om livet, om deg selv, og om den som har tatt deg med for å spise ekte bergensk torsk. Kanskje skulle vi valgt kumle (klubb, raspeball og så videre). Det kan i hvert fall ikke kokes for lenge.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Spaltister