Boulay de la Meurthe eller Erik Lie?

Lederne av våre statsdominerte toppbedrifter, Eivind Reiten i Hydro og Jon Fredrik Baksaas i Telenor, har skaffet seg opsjonsavtaler, trolig uten sidestykke når det gjelder rask ekstragevinst for å utføre den jobben man alt er godt betalt for. Baksaas måtte i tillegg gjøre tilbaketog i vår, da hans selskap – vårt selskap – hadde sponset datteren hans og hennes 25 venninner med 100.000 til gratis mobiltelefoner og gratis tellerskritt i russetiden.

Ikke bare fremstår de to med pletter på dressen. De har også bulket bedriften – selve merkevaren de skal profilere: bedriftens omdømme. Ja, i den grad at forlaget Damm neppe vil la Hydro eller Telenor få plass blant selskapene i spillet “Monopol”. For slike gutter, det vil ikke gamle Norge ha. De har beriket seg selv, men skadet selskapet. Det er en så åpenbar dumhet, at man kan spørre om de har dømmekraft nok til å fronte sine foretak.

Hovedleverandøren av ideologi for næringslivet mener selvsagt at opsjonsgevinstene er utmerket og at “politikerne” nå bråker uten grunn. På lederplass skriver Dagens Næringsliv 15. november at “poenget med opsjonsavtalene er at ledelsen skal få noe ekstra dersom selskapet gjør det bedre enn ventet og at de skal belønnes på samme måte som aksjonærene, ved å få del i aksjekursens oppgang.”