04:00 - 24. juni 2005

Atmosfære

Noen rom har atmosfære, andre ikke. Det første som slår meg når jeg trer inn i Pantheon i Roma, er atmosfæren, som jeg ikke forstår. Den er dels litt skrekkinngytende, dels fylt med estetisk skjønnhet – noe som for øvrig ikke utelukker hverandre, men berører noe sublimt. Pantheons runde velving, åpningen i toppen, mot blå eller regnfylt himmel. Et flott skue. Hva har vel ikke gått av bønner opp gjennom denne flotteste av alle verdens takluker. Pantheon har så definitivt atmosfære. Andre monumentalbygg gir meg også følelse av at rommet rundt meg enten er til å puste i eller til nærmest å bli kvalt av. Jeg er blitt var for rom. Har det atmosfære? Er det innbydende? For også når jeg trer over terskelen til en restaurant, er dette et sentralt spørsmål. Bagatelle i Bygdøy allé er jeg alltid sikker på. Feinschmecker er også rolig. For å nevne et par. Guy Savoy i Paris likedan. Moderne, avstemt, gjennomtenkt. Det enormt givende ved en stabil atmosfære. Det kan være stabilt i høygir også. Hakkasan i London. Kinesisk restaurant på speed.

“It’s got great atmos” – et kompliment for enhver restaurant. Et spisested uten atmosfære er et ikke-sted. Men hva er atmosfære? Hva ligger det i dette begrepet? Først og fremst at det er nødvendig for alt liv. Kanskje ligger svaret på livets gåte et sted i atmosfæren. På en restaurant er det i hvert fall ingen tvil om at et grunnkrav fra gjesten er knyttet til en totalopplevelse, hvor atmosfæren er avgjørende. Topp mat, dårlig atmosfære – en umulig kombinasjon.

Atmosfæren kan derimot tilrettelegge for enklere matopplevelser, selv om god atmosfære, dårlig mat, burde være en selvmotsigelse. “Spanish atmos? Italian atmos? French atmos?” Storartet. Selv om for eksempel fransk atmosfære kan være relativt slitsom, dersom du får med de verste småborgerne å gjøre. Men hva med norsk atmosfære? Finnes den?

Annonse