Annonse
04:00 - 15. april 2005

Gjestejævler

Annonse

Jeg har vært på restaurant i London, hatt en fantastisk opplevelse. Mest takket være det vellykkede, solide og imponerende i moderne gastronomi, men også fordi noen detaljer “skar seg” slik at min kritiske bevissthets djevelske side ble stimulert. Det slår meg at kritikk er en interessant affære. Litteratur-, mat- og vin-, film-, teater-, musikk-, arkitektur- og kunstkritikk har alle med smaksdom å gjøre. Hvilke kriterier gjelder for moderne kunst? Hva er god arkitektur? Hvordan lytte til ny musikk? Hva er moderne gastronomi? Ny film? Teater? Kritikk har som “teori” med betraktning på avstand å gjøre, og står i forbindelse med “krise”. Ofte er det vanskelig å finne ut hvor krisens vesen skal plasseres: I kritikeren selv, i gjenstanden, eller i produktet, i språket, i konteksten? Det er enkelt når man har et verktøy som kan påvise objektive feil, mangler eller ufullkommenheter. Som når mattilsynet stenger helsefarlige restauranter. Det finnes få objektive instanser for å påvise det perfekte, fullkomne og sublime. Guide Michelin er antagelig eksempel på en forsøksvis kompetent kritikk, selv om også dette vurderingssystemets objektivitet er omstridt. Småborgerlighet satt i system? Eller pålitelig kritikk? Kan man tenke seg en guide rouge for litteratur? Det var i sin tid forfriskende å få et alternativ som Gault et Milleau, som representerte et annet blikk på gastronomi. De hadde et ideal, og kalte det for la nouvelle cuisine.

Ved siden av meg står en riesling fra Ostertag, en grand cru Moenchberg 1999, som jeg har åpnet for å finne ut om den er like god som på restauranten. Vinen er meget vellykket. Tiltalende og aromatisk nese, med duft av sitrus, ananas, tropisk frukt, noe mineralitet. Elegant og klar riesling, klassisk og tørr alsace med sublim syrestruktur og fin lengde. Blir fyldigere etter et par timers lufting. Den tiltaler meg. Vi er i en kommunikasjon. Jeg er verken ønolog eller Master of Wine, men føler meg allikevel berettiget til å mene noe om vinen. Bør restaurantkritikere være kokker selv? Neppe, på samme måte som forfattere sjelden blir gode litteraturkritikere, og selv om få kan matche en seriøs chef i vurderingen av et spisesteds kvalitet. I enhver gjest befinner det seg en kritiker. Men overfor det omfattende apparatet en seriøs restaurant representerer er det ikke alltid så enkelt å etablere en kritikk.

Anthony Bourdain er en kokk som har vist frem de mørke sider av restaurantbransjen. I Kokkejævler skriver han temmelig friskt om mildt sagt sjokkerende og groteske forhold på restauranter, mest i New York, byen der 60 prosent av nyetablerte spisesteder går konkurs etter ett år. Det er ikke akkurat noen uskyldsren bransje, skal vi tro Bourdain. Det kan sannelig ikke være lett å være kokk, servitør, hovmester og så videre, så stort krisepotensialet er på en restaurant.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Spaltister