Annonse
04:00 - 03. desember 2004

Turkey time

Thanksgiving betyr medietradisjoner med mulig bismak.

Universitetsstipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, hvor hun arbeider med doktoravhandling om sampling i samtidig visuell kultur. Er for tiden gjestestipendiat ved Cinema Department ved New York University. s.o.sather@media.uio.no
Annonse

Den nylig overståtte Thanksgiving-feiringen er årets viktigste amerikanske familiehøytid. Hvis du ikke har en adresse for dagen er du nærmest sosialt død. Selve Thanksgiving-dagen innebærer tre sentrale familietradisjoner. To av disse er diktert av de store fjernsynsnettverkenes programmering. Den tredje har antatt en helt bestemt betydning i det amerikanske populærkulturelle leksikonet.

For den jevne amerikaner begynner feiringen kl. 09.00 om morgenen, med tv-overføringen av varehuset Macy’s årlige parade på Broadway. I tillegg til gigantiske luftballonginkarnasjoner av Picachu, Sponge Bob og andre globalt suksessfulle, animerte figurer tilbys lettkledde og forfrosne utdrag fra pågående Broadway-show, spesielt talentfulle skolekorps et cetera. På New Yorks shoppingsosiologiske kart er Macy’s hvermannsens Bloomingdales, med sin blanding av prêt-a-porter-design og billige kopier; av Michael Kors-vesker og McDonalds, av LeCreuset-gryter og mail-in-rabatterte eggekokere. Thanksgiving-paraden representerer en 78 år gammel tradisjon, og låner i tillegg mytologisk legitimitet fra filmen Miraklet på 34. gate (George Seaton, 1947). Her står Macy’s (med adresse 34. gate) og paraden sentralt i en historie om hvordan tro, håp og kjærlighet kan utrette mirakler. Sammen med filmfabelens klassikerstatus utgjør således PR-verdien av Macy’s Thanksgiving-parade et premiss for dens eksistens. Slik holdes eventuell forbruks- og kommersialiseringskritikk på funksjonell på avstand. Dessuten er opptoget totalt bestemor- og barnevennlig, uten innslag av fy-ord, sex eller vold.

Det samme er ikke lenger tilfelle for dagens andre medieritual: den årlige fotballkampen (amerikansk, selvfølgelig, National Football League). I hvert fall ikke hvis man skal dømme etter indignasjonen som fulgte i kjølvannet av fjernsynskanalen ABCs promostunt før forrige ukes “Monday Night Football”-sending. I en Janet Jackson-inspirert opptreden ble et intetanende fjernsynspublikum konfrontert med en naken Nicolette Sheridan, kjent fra ABCs seriesuksess “Desperate Housewives”, i det hun kaster seg i armene på Philadelphia Eagles-spilleren Terrell Owens. Episoden utløste en høylytt moralsk forargelse fra et konservativt mediekorps: Ikke engang fotball er lengre en familievennlig arena, men enda et utløp for uannonsert uanstendighet. At “stuntet” verken var live eller egentlig kicking, men snarere en nøye planlagt kryssbefruktning mellom husmødrenes suksess og de ukentlige fotballkampenes synkende seertall ble i liten grad kritisert. Selve høytidsdagens NFL-kamp forløp imidlertid uten andre innslag av forføreri enn det man eventuelt selv måtte klare å tyne ut av frontkollisjoner mellom fullpolstrede menn. Men mange familiefedre fulgte ekstra godt med i kampens reklamepauser, i påvente av den obligatoriske kalkunmiddagen.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Spaltister