Annonse
04:00 - 10. desember 2004

Chèvre

Kimmeridge er et pseudonym for en kjent norsk skribent. Han ble unnfanget blant vinranker i provence etter en meget gunstig sommer. Dette kan forklare det sterke streif av sydlige strøk, av boulevarder med mytiske barer og sagnomsuste restauranter, som preger hans skriverier.
Annonse

Navnet på denne osten er i seg selv en liten aperitiff. Det er ikke få deler av munnen som aktiviseres, og avslutningsvis renses liksom også halsen: sh-e-v-r. Det betyr “geit” (av latinsk capra), men nesten enda mer betyr det “hvit fransk geitost”. Slik glir ordets betydning fra denotasjon til konnotasjon, fra primærbetydning til sekundærbetydning, hvor denne siste tenderer mot å overta hele ordet. Ostens navn inkluderer ikke desto mindre sitt opphav på flere måter enn å være basert på geitemelk. Chèvre er en ost som liksom spretter lystent og begjærlig, nesten nysgjerrig omkring i munnen, den berører det salte og det syrlige så vel som det søte, den har en myk konsistens som ung, noe fastere som moden. Den kan ha en lett mandelaktig aroma, og med litt lagring får den et noe strammere og mer syrlig smaksregister. Med sin finkornete struktur og syrlig-søte fruktighet tilfører den friskhet til ostebordet. Chèvre breker seg liksom vei blant fete camenbert’er og utflytende brillat-savarin’er. Den er etter hvert blitt en gjenganger på norske ostebord, og synes å appellere til skinasjonen ved å oppfattes som en sunnhetens og spenstighetens ost. Dens karriere begynte så smått i Poitiers, men den blir masseprodusert i dag. Hvit fransk geitost kommer i nesten alle fasonger, fra små rundinger, firkanter, sylindere, kuber, terninger og pyramider, gjerne aske- eller urtebestrødd, til store chévrekubber, såkalte bûcherons, som skjæres i skiver. Snart ser vi kanskje også flere norske varianter av denne hvite franske geitosten. Vi kan i hvert fall håpe. For chèvre kan brukes utenfor ostebordet også.

Salat med “chèvre chaud” er en enkel forrett som står til enhver årstid, og vil fungere som en hyggelig avveksling i julemattider. Skiver eller biter av chèvre, eventuelt chèvretines – små chèvreoster – kan legges på stykker av ristet brød, og varmes litt opp i ovnen til osten blir myk. Eller du kan gå litt mer avansert til verks og dyppe chèvren i pisket egg og deretter i griljermel før du steker dem lett i en panne med smør, og legger dem på ristet landbrød. Deretter plasseres de små varme minismørbrødene på tallerkener med grønn salat, med litt vinaigrette over. Du trenger, til fire personer:

16 chèvrotines

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Spaltister