Annonse
00:55 - 13. mars 2015

Langt borte, men nært

Opptak fra avlyttingen av de tiltalte i den såkalte IS-rettssaken avslører tanker de aller fleste vil se på som ekstreme. Men holder det?

De tre tiltalte: Oppe til venstre, norsk-somalieren fra Skien (30). Oppe til høyre: Den norsk-albansk bærumsmannen (28). Nederst til høyre: Bærumsmannens yngre bror (25).
Annonse

Det kan være vanskelig å si når en borgerkrig begynte. Likevel vil nok noen si at startskuddene for borgerkrigen i Syria falt i Daraa – en liten by nær grensen til Jordan – i midten av mars 2011. Da skal flere mennesker som deltok i en fredelig demonstrasjon mot Bashar Assads diktatur, ha blitt skutt og drept.

Borgerkrigen i Libya var i gang. Den arabiske våren hadde spredt seg til en rekke land. Rapportene fra Daraa var stort sett bare krusninger i det globale mediebildet. Men i månedene som fulgte, eskalerte konflikten. Nå har Syria vært herjet av borgerkrig i snart fire år. I dag har den kostet over 200 000 mennesker livet, og den har også spredt seg til Irak. På bølgen borgerkrigen har skapt, har en ny ekstrem islamistbevegelse vokst frem. I dag kjenner vi den som den såkalte­ Islamske Staten.

På onsdag ble bevisførselen i rettssaken mot tre unge menn avsluttet i Oslo tingrett. De tre er tiltalt etter det som gjerne kalles «terrorparagrafen» i Straffeloven, paragraf 147d: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.» Denne paragrafen er av ganske ny dato. Den har ikke vært prøvd for retten før, og derfor er dette en rettssak som er historisk i norsk sammenheng.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse