Annonse

Annonse

11:38 - 05. juni 2015

Høies hodepine

Store sykehus kan gi pasienten bedre behandling. Men det er ikke bare lokalpolitikk i forkledning når leger snakker varmt om de små.

Samleren: Hvis ikke Hamar hadde hatt hovedansvaret for mye av kirurgien i innlandet, ville ikke Arnulf Kjos og kirurgkollegene operert nok pasienter til at de holdt ferdighetene skarpe. Men oppgavedeling på fire sykehus, det betyr reising for pasientene. Derfor ønsker Kjos et hovedsykehus ved Mjøsbrua velkommen.

Arnulf Kjos skrubber hendene, håndleddene, armene. Helt opp til albuene, så over, igjen og igjen. Den grønne operasjonsluen er allerede knyttet fast på det snauklipte hodet. Det er andre gang denne tirsdagen at gastrokirurgen gjør seg klar til dyst på operasjonssalen på Hamar sykehus. Kjos opererer nærmere 300 pasienter i året, og vet godt hva han skal gjøre.

Pasienten trilles til døren, med sykehuskjortel, støttestrømper og kreft i tykktarmen. Den svulstsyke delen må kuttes bort, og restene må skjøtes sammen, for at han skal bli frisk. Innerst i operasjonssalen ruver en hvit innretning med tre armer. Det er disse armene som skal inn i magen hans om noen minutter, ikke Kjos’ to nyvaskede hender. Maskinen er en operasjonsrobot, som Kjos styrer med joystick. Med millimeterpresisjon og en gripestyrke leger bare kan drømme om å ha inne i noens mage, skal roboten kutte vekk den kreftsyke tarmdelen.

Hamar sykehus er et middels stort sykehus, i en helt vanlig norsk småby. Likevel har de brukt 19 millioner kroner på denne roboten. Den nye hverdagen i helse-Norge.

Annonse