Annonse
16:10 - 04. juni 2015

De usynlige

Beklagelser, tilgivelse, mistro og nytt håp. Sjelden har en offentlig utredning satt like sterke følelser i sving.

Institusjon: Norsk misjon blant hjemløse drev Jacob Walnums barnehjem på Karmøy, hvor mange av romanifolkets barn vokste opp etter å ha blitt tatt fra foreldrene. Her er barn og ansatte ved barnehjemmet. Foto: Riksarkivet
Annonse

«Omstreifervæsenet er en udvækst paa samfunnslegemet som man maa se at skjære væk», sa Venstre-politikeren Tore Torkildsen Foss på Stortinget i 1909. Det var målet med politikken som den norske stat deretter førte til langt ut på 1980-tallet: Omstreiferne, eller taterne, også kalt romanifolket, ble fratatt sine barn, kvinnene ble tvangssterilisert og familier tvangsbosatt.

– Mine tre eldste søsken ble tatt fra foreldrene mine på 1950-tallet. Broren min var tre år, og tvillingene var 2,5 måneder gamle. Først etter 24 år ble tvillingene gjenforent med mine foreldre, forteller Jim Roger Pettersen. Han sitter i panelet under et seminar på Litteraturhuset i Oslo, det er dag to av programmet for lanseringen av NOU 2015:7 «Assimilering og motstand. Norsk politikk overfor tatere/romanifolket fra 1850 til i dag».

Salen er full av romanifolk som Pettersen, slik Universitetets aula var dagen før. Historiene rulles frem: Barnehjemsoppvekst uten noen kontakt med biologiske foreldre. Romanijenta som ivrig fortalte klassen at hun var tospråklig, men fikk høre av læreren at hun bare var norsk. Og diskrimineringen i dag: «Jeg ønsker ikke et sånt omreisende pakk som dere på øya», som en lensmann i Nordland sa da han jagde bort en gruppe romanifolk.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.