Annonse
09:52 - 09. mai 2014

Strid om grunnlovsfesting av rettigheter

• Hvis Norge grunnlovsfester sosiale menneskerettigheter risikerer vi å bidra til en internasjonal trend hvor de sivil-politiske rettighetene svekkes, mener Aarhus-professor Christian Bjørnskov. • Bekymringen er overdrevet, kontrer FN-ekspert Richard Gowen.

Kontroversielt: Mange autoritære regimer har fått plass i FNs menneskerettighetsråd. Foto: FN
Annonse

Tirsdag 13. mai skal Stortinget stemme over en rekke forslag om å grunnlovsfeste menneskerettigheter. Utgangspunktet er forslag fra det tverrpolitiske menneskerettighetsutvalget, som mener det er på høy tid å skrive retten til blant annet utdannelse, sosialtrygd, tilfredsstillende levestandard og nødvendig helsehjelp inn i konstitusjonen. Her er de på linje med en større internasjonal trend, hvor økonomiske og sosiale rettigheter får mer oppmerksomhet i FN. Blant de fremste pådriverne for dette er store ikke-vestlige land som Kina og India, som mener at slike rettigheter bør få like mye oppmerksomhet som de sivil-politiske knyttet til individuell frihet.

Aarhus-professor Christian Bjørnskov, som er tilknyttet den høyreorienterte tankesmien Cepos, advarer mot utviklingen:

– Vi ser i stadig flere land at man bruker retorikk om sosiale rettigheter for å skjule at man ikke overholder sivile rettigheter. Dessuten forsvarer de sine overgrep med at heller ikke vestlige land oppfyller alle menneskerettighetene, ved å peke på sosiale eller kulturelle problemer som disse sliter med.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse