Valentinsdag, fredag på kaffebar. To mennesker holdt hender over bordet. Han: Høy, kraftig i høyhalset genser, skjeggstubber, sympatisk bakoversveis. Hun: Slank med trange jeans, hår bak i hestehale, vakre øyne. Snart gråt de. Snufset, svelget. Bruddstykker overhørt: «Jeg tenker at…» «bare det å sende deg en sms, liksom, det…» «det har vært…». Det var noe oppløftende ved å se dem, at også vakre mennesker, så perfekte, kan være dypt ulykkelige. Da de forlot lokalet bar hun en bukett roser.