De har kalt Italias eneste fargede regjeringsmedlem for en orangutang.
---
---
Hadde det ikke vært for den sterke fremmedfiendtlige grunntonen i partiet, ville man kunne regne Lega Nord blant de mest fargerike partiene som har vært i regjeringsposisjon i Europa de siste årene. Den høytbrølende partistifteren Umberto Bossi og hans menn og kvinner har vært lette å høre og få øye på i det italienske politiske landskapet, ikke bare fordi partiets representanter alltid går kledt med noe grønt på seg, for å markere partiets røtter til en nordeuropeisk, fortrinnsvis keltisk kulturarv. Som populistpartier flest merket de en kraftig slitasje etter å ha sittet i regjering, og da partiet forsvant ut av regjeringskontorene sammen med Silvio Berlusconi i 2011 måtte partiet samle troppene – som var blitt betydelig færre.
Nå er det 40 år gamle Matteo Salvini som leder Lega Nord, eller «Lega Nord 2.0», som han gjerne kaller partiet, for å skape litt avstand til de siste årene med velgerflukt, lederkrangel og korrupsjonsskandaler. Det separatistiske partiet som kjemper for at deler av Nord-Italia skal løsrive seg fra resten av landet har fortsatt livets rett, mener Salvini, og nøkkelen ligger i europapolitikken. Tidligere i vinter gikk han med i den nye europeiske valgalliansen frontet av franske Marine Le Pen og nederlandske Geert Wilders, med EU-parlamentsvalget i mai som første hovedmål. Her finner han seg godt til rette i en flernasjonal samling som har tre hovedfiender: euroen, innvandrere og muslimer.
Nå har Lega Nord i mange år rast mot innvandringens konsekvenser på dramatisk vis, det kan vi knapt si det ligger noe nytt i. Partiets representanter har i tur og orden tatt til orde for å skyte mot båtene med flyktninger som ankommer Sicilia fra Nord-Afrika, og de har kalt Italias eneste fargede regjeringsmedlem for en orangutang. Salvini selv ble beryktet over hele kontinentet da han som lokalpolitiker i Milano advarte om at egne sitteplasser for italienere på bussene i byen kunne komme til å bli nødvendig. Frem mot EU-parlamentsvalget i vår har kraftuttrykkene stadig oftere blitt funnet frem for å kritisere euroen – en valuta som ifølge Salvini «har gjort større skade enn nazismen». Da han lanserte euromotstand som sitt hovedvalgkamptema, viste han frem bilder av Mario Monti og Romano Prodi, europaentusiaster og tidligere statsministre, som ifølge Salvini fortjener en «Nürnberg-rettssak» for å ha forsvart EUs økonomiske politikk – den er å regne som «forbrytelse mot menneskeheten», hevder Lega Nord-lederen. På en pressekonferanse ved det internasjonale pressesenteret i Roma tidligere denne måneden utdypet Salvini strategien.
– Vi er for et annet Europa, som må handle om å skaffe jobber til folk, ikke om å støtte bankene. Derfor har vi slått oss sammen med Marine Le Pen, Geert Wilders, det østerrikske Frihetspartiet, med svenskene, finnene og danskene for å fremme denne visjonen, og for å tilbakevise alle euroløgnene, sier Salvini.
La oss la euroløgnene ligge et øyeblikk, og ta dette med danskene først. Det stemmer jo ikke at de er med i den nye alliansen, ettersom partiledelsen i Dansk Folkeparti har gjort det klart at de helst ikke vil knyttes til Le Pen og Wilders. Er det en ønskedrøm fra Lega Nord-lederen eller en forsnakkelse?
– Vel, man kan jo skifte mening. Jeg tror vårt program kommer til å tiltrekke seg mange flere frem mot valget. Jeg er blitt kjent med Marine Le Pen, det er en Le Pen som er svært forskjellig fra faren, hun er mye mer opptatt av arbeidsfolks rettigheter og mye mindre interessert i de temaene …
Salvini tar en kort pause.
… de temaene som faren var opptatt av.
Salvini sikter til antisemittismen og rasismen som preget partiet Jean-Marie Le Pen grunnla, og som datteren Marine tilsynelatende har tonet ned i et forsøk på å manøvrere partiet nærmere reell makt.
– Hverken Le Pen eller Wilders er de uhyrene man prøver å fremstille dem som. Langt i fra. Vi vil ikke tvinge noen til noe. Men jeg tror og håper at vår valgfront for et annet Europa både vil inkludere svenskene og danskene.
Med den nyansen oppklart kan vi gå videre til løgnene om euroen. De handler om at det skulle være umulig eller utenkelig å trekke seg ut av valutasamarbeidet, forteller Salvini.
– I dag snakker man som om bare det å antyde at det kan være lurt å melde seg ut av euroen er noe som kvalifiserer til et opphold på psykiatrisk sykehus. Men vi er nødt til å begynne denne diskusjonen, så får vi ta det praktiske senere.
Vinterens sveitsiske folkeavstemning om innvandring bød på en del praktiske dilemmaer for det norditalienske partiet. Den sveitsiske kampanjen var i stor grad rettet mot italienere som jobber i Sveits, italienere som i stor grad kommer fra Lega Nords kjerneområde. Slik møtte det innvandringsfiendtlige partiet seg selv i døren, eller på grensen, men det har ikke ført til noen endring i posisjonene. Tvert imot.
Salvini skjønner sveitserne godt. Han kan tenke seg en lignende avstemning i Italia, men da rettet mot innvandrere fra Øst-Europa. Og de 60 000 italienske grensearbeiderne som bor i Italia og jobber i Sveits, skal han jobbe for å ta vare på også hvis arbeidsmarkedet i Sveits blir vanskelig tilgjengelig.
Sveits er et forbilde for Lega Nords politikere. Det samme kan man si om Skottland og Katalonia, som begge planlegger folkeavstemning om selvstendighet i år. Lega Nord følger ivrig med på begge kampanjene, selv om de ikke alltid blir så godt mottatt. Både i Katalonia og Skottland er uavhengighetskampen preget av den politiske venstresiden, og katalanske separatister har arrangert demonstrasjoner mot Lega Nord for å slippe å bli forbundet med dem. Det synes Salvini er greit. Han heier på dem likevel.
– Uavhengighet er alltid bra. I Skottland er det en kamp som føres av venstresiden, i Flandern er det høyresiden som kjemper for uavhengighet. For meg er uavhengighet alltid vakkert, uansett om den kommer med sosialistiske eller konservative verdier.
– Føler du deg italiensk?
Lega-lederen blir stille en liten stund.
– Jeg føler meg som en milaneser, jeg føler meg som lombarder, jeg føler meg som europeer. I den rekkefølgen. Av og til føler jeg meg italiensk, men tatt i betraktning hvordan ting går i Italia i dag, er det ikke særlig ofte.