Annonse
09:23 - 02. mai 2014

Jo mer grunnlovspynting, jo mer søl

Det var ikke så lurt å modernisere Grunnloven, skriver Aslak Bonde.

Annonse

Kommende tirsdag skal Stortinget diskutere om språket i Grunnloven bør moderniseres. Tirsdagen deretter blir det debatt om en omfattende modernisering av innholdet – det foreligger blant annet forslag om å grunnlovsfeste menneskerettighetene og om å lovfeste domstolenes uskrevne rett til å vurdere om nye lover strider mot grunnloven.

Dette er kjent for alle som følger med på debatt- og kronikksidene i landets største aviser. En lang rekke professorer og kommentatorer har bidratt til en bred og opplyst offentlig debatt for og imot endringene. I tillegg har det oppstått politisk strid fordi det nå høyst sannsynlig ikke blir noe av den språkrevisjonen som det har vært jobbet med i en god del år. Det er også blitt mer og mer sannsynlig at Stortinget tirsdagen før 17. mai gjør det som mange menneskerettighetsaktivister har advart mot – grunnlovsfester noen rettigheter, mens de eksplisitt sier nei til å grunnlovsfeste andre.

Konsekvensen er det vanskelig å si noe om. Ettersom grunnlovsdebatten har utviklet seg denne våren, har det nemlig blitt stadig vanskeligere å finne ut hva som er vitsen med det hele – annet enn det uttalte ønsket om å gjøre noe med Grunnloven i det året den fyller 200 år. Tenker man på det nå, er det en ganske underlig begrunnelse. Strengt tatt er det en fornærmelse mot et bursdagsbarn å gi total «make-over» i bursdagsgave. Dagens Grunnlov fungerer når den suppleres med konstitusjonell sedvane og internasjonalt rettighetsvern.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse