Annonse
09:48 - 07. november 2014

Det skjulte pengespillet

Da Norges idrettsforbund i hemmelighet forhandlet seg til økte bevilgninger, gikk pengene rett til ledelsen og toppidretten. Stikk i strid med idrettsbevegelsens samlede ønske.

Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Fredag 23. mai 2014, klokken 14.25. Toppene i norsk idrett er samlet på hotellet Scandic Ørnen i Bergen til Norges idrettsforbunds årlige ledermøte. Møtet er litt på etterskudd, og president Børre Rognlien spaserer utålmodig frem og tilbake foran talerstolen mens han venter på at delegatene skal komme tilbake etter kaffepause. På storskjermen bak ruller en promoteringsfilm for den norske OL-søknaden. Glade barn, norske flagg, og panoramabilder fra skikjøring i Jotunheimen til suggererende musikk. Noen meter unna står ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet Marit Wiig i passiar med en av delegatene.

Etter hvert er kretsledere og særforbundspresidenter tilbake, og Rognlien kan starte sin presentasjon av idrettsstyrets årsberetning. Det er i all hovedsak en suksessberetning. Idrettsstyret kan rapportere om gode idrettsprestasjoner, økning i medlemsmassen, og ikke minst historisk gode økonomiske rammebetingelser for norsk idrett. Det er kun et lite skår i gleden: Til tross for endring i tippenøkkelen har Idrettsforbundet (NIF) ikke fått de 607,3 millionene de søkte om fra Kulturdepartementet for 2014, kun 593.

Det han ikke forteller, er at departementet opprinnelig bare ville gi idretten 590 millioner. Han forteller heller ikke hvordan ledelsen i Idrettsforbundet greide å forhandle summen opp, eller hvordan de fordelte de ekstra pengene de skaffet seg.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse