Annonse
15:17 - 02. januar 2014

Den vanskelige grunnloven

Vi er så enig og tro til Dovre faller at vi nærmest tar Grunnloven for gitt. Men konstitusjoner er vanskelige saker, skriver Nils August Andresen.

Foto: Stortingsarkivet /Vidar M. Husby
Annonse

I 1812 kom en 28 år gammel lektor fra København til en av det danske kongerikets småbyer, Halden, eller Fredrikshald som det het dengang, for å være lærer ved latinskolen i byen. Han fremstår som en dyktig lektor som brant for sin lærergjerning, og hadde allerede rukket å ha flere år bak seg med privat praksis i København.

Men oppholdet i Halden ble kortvarig: Høsten 1814 dro han tilbake til København. Noen år senere brant skolen ned til grunnen. Lektoren og hans virke ville ganske lett blitt utradert fra norsk historie, hadde det ikke vært for en artikkel han fikk publisert de to årene han var i Norge, i tidsskriftet Journal for Lovgivning, Rigsforfatning og Politik.

Lektoren het Johan Gunder Adler. Sammen med studievennen Christian Magnus Falsen forfattet han i februar 1814 Udkast til en Constitution for Kongeriget Norge. I Norge er først og fremst Falsen kjent. Dels har dette kanskje med å gjøre at Adler var nettopp dansk, og ikke passet inn i vår ofte nasjonalistiske historieskrivning. Uansett ble dette utkastet den teksten som i størst grad formet den norske Grunnloven som i år fyller tohundre år.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.