Annonse

Annonse

10:48 - 12. desember 2014

Den sekulære religiøse tidsalder

Vestens sekularisering rommer egentlig en religiøs oppblomstring. Slik lyder filosof Charles Taylors samtidsdiagnose.

Religion: Sekularisering – at religion blir mindre viktig, og til slutt vil forsvinne – blir ofte sett som et av de sterkeste kjennetegn ved vår tid. Foto: Ellen Lande Gossner

Gudene er for lengst døde. Det moderne mennesket må karre seg gjennom tilværelsen på egen hånd; rasjonelt og «opplyst», men også svært alene. Slik er vår sekulære samtid – har vi i det minste antatt.

Sekularisering  – at religion blir mindre viktig, og til slutt vil forsvinne – blir ofte sett som et av de sterkeste kjennetegn ved vår tid. Klassikerne Marx, Durkheim, Freud og Nietzsche har gitt sine bidrag, men særlig har Max Webers sekulariseringstese fra 1905 stått sterkt blant filosofer og religionssosiologer. Men se rundt deg: Er mangel på religion egentlig en presis samtidsdiagnose i dag?

 

Religiøs revitalisering. I 2007 entret den kanadiske filosofen Charles Taylor arenaen med det 900 sider tunge verket A Secular Age. Verket ble en «klassiker» så å si over natten. Taylor tar et direkte oppgjør med Webers tese – sekularisering innebærer at religiøs tro får nye betingelser og uttrykk, mener han. Og som en konsekvens: Mengden av religiøse uttrykk øker.

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse