Annonse

Annonse

09:55 - 20. juni 2014

Akademi-epidemi

Vi ser ofte en banal opp­vurdering av teori fremfor praktisk kunnskap, skriver Lena Lindgren.

Statistisk sentralbyrå har tegnet skriften på veggen: Samfunnet trenger en million fagarbeidere (elektrikere, rørleggere) og en million profesjonsutdannede (sykepleiere, veterinærer) i 2030. Og noen akademikere selvsagt – men «bare» 318 000. Hovedfortellingen om norsk utdanning har lenge hørtes slik ut: Vi utdanner oss stikk i strid med det samfunnet trenger.

 

10 000 doktorgrader på ti år og det som er blitt hetende «mastersyke» på nivået under, det vil si inflasjon i mastergrader. Siden 2003 har antall mastergrader økt med 64 prosent, en eksplosjon som har skapt frustrasjon blant annet i NHO, som vil ha smarte praktikere, ikke beleste flinkiser.

En ny rapport fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) tar oppgjør med diagnosen. Norge skiller seg ikke seg ut med en høy andel overutdannede eller feilutdannede, ifølge instituttet. Rundt 20 prosent er overkvalifiserte, men dette er på nivå med andre land, og de fleste kommer i relevant jobb. I samme rapport gir Nifu en annen interessant betraktning som handler om det ulykkelige frafallet på nesten 50 prosent på yrkesfag. Instituttet benekter at det skal være en indre sammenheng mellom for mange unyttige mastere, (altså middelmådige akademikere), og for få mestere (altså dyktige håndverkere). Det er ikke fremtidige mastere som står for frafallet på yrkesfag, påpeker Nifu, og det har instituttet unektelig rett i. Vi skjønner instinktivt at 17-åringen som er lei av elektriker-utdannelsen, ikke setter seg på trikken til Blindern.

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse