Annonse
05:11 - 19. juli 2013

To års glemsomhet

Er det blitt tabu å snakke om at lovlige ord kan bli til ulovlige handlinger?

Foto: Siv Dolmen
Annonse

Jeg hadde sett svarte militærkjøretøyer kjøre i rekke på Majorstuen, og hørt summingen fra helikoptrene som durte i skytteltrafikk like over bygården der jeg bor, til Ullevål sykehus med hardt skadde Utøya-ofre – før jeg våknet til høye drapstall og 24 timers nyhetssendinger. På kveldstid lørdag 23. juli 2011 satt jeg i sofaen hjemme og fikk ikke sove. I stedet lastet jeg ned Anders Behring Breiviks manifest, som for alvor var blitt spredd på nettet noen timer tidligere. Jeg ble sittende oppe halve natten og lese den forvirrede tekstsamlingen terroristen begrunnet bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya med: Han ville bli berømt nok til å spre ordene.

Det jeg husker sterkest fra de neste dagene, er følelsen av å kjenne på kroppen noe jeg før bare hadde diskutert i abstrakte termer, fordi det dreide seg om fjern fortid, fremmede land og historietimer på ungdomsskolen: At ord kan føre til handlinger.

Jeg var ikke den eneste som følte det slik. I dagene som fulgte, beklaget Frp-ere bruken av begrepet snikislamisering. Tidligere hatske debattanter bøyde seg i selvkritikk. De giftige ordene som i så mange år hadde strømmet fritt og uhindret i landets nettdebatter, ble med ett gransket og funnet for harde.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.