Annonse
14:04 - 07. november 2013

Svartepetter i den åpne byen

En ny bok hevder at Amsterdam er verdens mest liberale by. Heftige debatter denne høsten viser igjen at byens innbyggere ikke kan ta åpenheten og toleransen for gitt.

Kontroversiell feiring: I en årlig førjulstradisjon pleier nederlendere å kle seg ut som Zwarte Piet – Svartepetter, en lunefull venn av St. Nikolas. I år har det blusset opp debatt om hvorvidt Svartepetter er en rasistisk levning fra kolonitiden. Foto: Patrick van Katwijk/Corbis/NTB Scanpix
Annonse

Den nederlandske ombudsmannen Alex Brenninkmeijer pakket ikke inn budskapet da han deltok i en tv-debatt i slutten av oktober: «Den politiske grunntonen i Nederland er rasistisk. Jeg snakker ikke om ett parti, men om holdningen i hele parlamentet», sa Brenninkmeijer. Han var invitert til studio i forbindelse med en fersk rapport fra Europarådet som slår fast at diskriminering er et økende problem i Nederland. Også Europarådet retter pekefingeren mot det politiske livet. For mens flere rapporter viser at integreringen i Nederland fungerer bedre enn i de fleste andre land, virker landets politikere besatt av å forholde seg til innvandringens negative sider, enten det dreier seg om jobbsøkere fra Øst-Europa, romfolk eller muslimer. Det er den populistiske lederen av Frihetspartiet, Geert Wilders, som setter tonen, mens både liberale og konservative enten synger med eller tier stille, mener Brenninkmeijer, som har møtt sterke reaksjoner i nederlandsk presse. Mange mener han overdriver, mens storavisen NRC Handelsblad konstaterer at Nederland «har glemt å leve med mangfoldet».

 

Det liberale mangfoldet i Nederland er hovedtema i en nyutkommet historiebok skrevet av den amerikanske historikeren og journalisten Russell Shorto. Det vil si, det er Amsterdam han først og fremst skriver om, byen som ifølge bokens undertittel er «verdens mest liberale by». Shortos Amsterdam skiller seg ut fra en bok som Geert Maks Amsterdam som kom på engelsk i 1999, ved å være en bok om en by, men også om en idé. Shorto mener ideen om det liberale samfunnet i bunn og grunn er særegent amsterdamsk, en idé som bunner i en praktisk og pragmatisk måte å forholde seg til et samfunn som tidlig ble preget av at mennesker fra forskjellige kulturer skulle ha omgang med hverandre på et ganske lite område. Shorto skildrer Amsterdams storhetstider som handelssentrum, som trykkefrihetens hjemby og som sted for fritenkende filosofer, politikere og kunstnere av ymse slag, fra Spinoza og Rembrandt på 1600-tallet til ordføreren i vår tid som hevdet at «galskap er en viktig verdi».

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse