Annonse
05:00 - 24. mai 2013

Redningsmannen

Mario Monti var mannen som skulle redde Europa. Selv synes han ikke det gikk så verst.

Økonomen som ble politiker: På en litt ukomfortabel trebenk i Firenzes storslåtte Palazzo Vecchio understreker Mario Monti at de harde innstramningene i Italia ikke er Europas skyld. – Vi har gjort dette for fremtidige generasjoner i Italia. Foto: Laura Lezza/Getty/All Over Press
Annonse

20. februar i fjor dekket Mario Montis ansikt hele forsiden av Time Magazine. Litt skjeve, innfatningsløse briller, et klart blikk under hengende øyelokk. «KAN DENNE MANNEN REDDE EUROPA?», sto det med hvite versaler over Montis slipsknute. «Italias Mario Monti er en statsminister tilpasset en desperat tid», fortalte nyhetsmagasinet, og det var slik han ble fremstilt av mange: Noen måneder tidligere hadde Italia overtatt Hellas’ førsteplass på listen over viktigste årsak til mareritt blant dem som frykter euro-kollaps. Krisepakken Italia ville trenge hvis landet skulle gå konk, ville bli større enn noen orket å forestille seg. Renteutgiftene på den italienske statsgjelden fortsatte å stige. Hverken italienske velgere, landets president eller de globale, navnløse markedene så ut til å ha tillit til at daværende statsminister Silvio Berlusconi hadde evne eller vilje til å rydde opp i sakene. Den jobben gikk til professor Mario Monti og hans regjeringslag av utvalgte, uvalgte eksperter.

– Jeg har jobbet i et laboratorium. Det har vært et interessant eksperiment. Slitsomt, men interessant, sier Mario Monti.

Han er ikke lenger statsminister. Han forsøkte å gå fra å være teknokrat til å bli partipolitiker, og kastet seg inn i valgkampen som leder for et sentrumsalternativ i italiensk politikk i vinter. Overgangen var tyngre enn han hadde håpet. Koalisjonen han frontet endte opp med 10,5 prosent av stemmene etter en valgkamp der han ble fremstilt som markedenes og Angela Merkels mann – en politiker som strammet inn og kuttet for moro skyld. Nå sitter han på en litt ukomfortabel trebenk i Firenzes storslåtte Palazzo Vecchio for å oppsummere tingenes tilstand for Morgenbladets lesere. Han har akkurat holdt åpningsforedraget på den årlige «State of the Union»-konferansen, et samlingssted for Europa-interesserte akademikere og topp-politikere. For Montis eksperiment er interessant langt utover Italias grenser. Spenningene mellom teknokrati, populisme og demokrati preger mange land, men det er kanskje i Italia at spenningene har nådd et foreløpig høydepunkt: Etter halvannet år med Montis teknokratregjering stemte én fjerdedel av velgerne på et parti som vil revolusjonere det meste, og kaste både teknokrater og politikere ut av parlamentet.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse