Annonse
15:41 - 10. januar 2013

Prolog til posthornet (og et portofritt nyttårsønske)

Kjære Jens: Kan vi, på tross av Mammons larm og Medias utlagte tarm, få beholde én drøm, en analogt lukket drøm, frankert med felles porto?
Annonse

Kjære Jens, statsmann i vår smerte etter 22. juli 2011, og ennå mulig statsmann i vårt hjerte. For credoet alle skal med gjelder vel ennå? Så blås i posthornet, for endelig å signalisere at du tar handlingsrommet i bruk. Det dreier seg nemlig om Postens framtid, restene av den statspostale distribusjon, kronmetaforen for vår nasjonale egalitet; enhetsportoen.

Som en mer enn gjennomsnittlig opplyst landsmann har du sikkert lest Vigdis Hjorths Leve posthornet og dultet borti linjer som: «Det kjennes som om livet mitt er for banalt for fortvilelsen min. At forholdet vårt er for trivielt og lite lidenskapelig for fortvilelsen vår. Hva skal vi gjøre med fortvilelsen hvis livene våre er for små til å romme den?»

Ja, hva hvis vi i vår forvillede velstand føler oss mer som klienter her, enn som aktive medborgere? Hvis vår avmakt blir for overveldende, hvis vi stadig innprentes at det ingen alternativer finnes, verken til venstre eller til høyre, annet enn å blåse seg selv i lufta? Hvis det å stemme ved valg bare er avlat for egen maktesløshet, og den ypperste medborgerlige handling blir å stappe appelsinskall i det grønne og plast i det blå, og overlate til de rødgrønne å kjøpe klimakvote for restavfallet.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt