Annonse
09:51 - 22. november 2013

Prins vil-ikke

Arbeiderpartiet var for seierherrene, Fremskrittspartiet for outsiderne. Men hva skjer når outsideren tilbys en ministerpost?

Annonse

De mest dramatiske begivenhetene i Per Sandbergs selvbiografi Mot min vilje foregår før han blir født. Tippoldefaren kommer til Skogn, stinn av penger, kjøper gårder på tvangsauksjon, sliter ut fire koner. Oldefaren er også storkar, men taper alt i en konkurs i mellomkrigstiden. Bestefaren må starte fra bunnen, sender seksåringen på arbeid i bygda. Barnearbeideren er faren til Sandberg. Han jobber seg opp fra et toromsskur (et rom til familien og et til dyrene) til lastebileier og denger eldstesønnen med sykkelkjedet inntullet i håndklær (for ikke å sette for stygge merker). Arven Sandberg får med seg kan oppsummeres i et bindestreksord: «Sandberg-sinnet». Mot dette blekner nedskalling av asylsøker, råkjøring, mediekjør og krangler i fylkespartiet, ja, selv dramaet om hvorvidt Per Sandberg skal bli justisminister når Frp for første gang går i regjering.

 

Under lesingen går tankene til Sigbjørn Johnsens selvbiografi fra 2010. Der forlaget selger inn Sandberg som omgitt av «fordommer og rykter», ble Johnsen solgt inn som «noe så sjeldent som en politiker alle liker». Men begge jobbet seg opp fra små kår i bygdesamfunnet til storkarer i rikspolitikken. Johnsens bestefar var husmann, faren startet som landarbeider. Den senere finansministeren var den eneste fra folkeskoleklassen som tok artium. 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse