Annonse
08:30 - 01. februar 2013

Mytologiske Timbuktu

Annonse

Franske og maliske militære styrker gjenvant kontrollen over ørkenbyen Timbuktu i Mali denne uken, etter at militante islamister erobret den sist sommer. Det ga BBC anledning til å bedrive litt undersøkende journalistikk om hvorfor mange i Vesten bruker navnet på den høyst reelle og støvete byen som symbol på det mest eksotiske langtvekkistan som finnes. Det startet i 1863, heter det, i et brev fra en viss Lady Duff-Gordon, bosatt i Kairo, der det var så mange engelskmenn at stedet var blitt ganske kjedelig. «It is growing dreadfully Cockney here. I must go to Timbuctoo», skrev hun. Agatha Christie og D.H. Lawrence brukte navnet på samme måte, og selveste Donald Duck drar i en tegneserieutgave til et imaginært Timbuktu. Det virkelige Timbuktu ble grunnlagt på 1100-tallet, og er altså ikke en oldtidsby, slik NTB omtalte den denne uken. Byen er klassifisert av Unesco som en del av vår felles verdensarv. Timbuktu var et viktig islamsk lærested, og de rundt 60 bibliotekene her huser cirka 700 000 historiske tekster. Innbyggerne, tuaregene, kontrollerte handelsveiene gjennom Sahara, de var rike og mektige og holdt seg med svarte slaver fra områdene lenger sør. De siste tiårene har det gått nedover: Mang en backpacker som har karret seg til Timbuktu vil nok mene at byen ikke var verdt pengene det kostet å komme dit. Men, det er artig å ha vært der. TG

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse