Annonse
13:12 - 30. mai 2013

Kvinnekamp på fotballbanen

Afghanistans utvikling skal måles ut fra hvordan kvinner har det, sier frilansjournalist Anders Sømme Hammer, som har gitt ut bok om Khalida Popal. Dessverre går utviklingen feil vei.

Vanskelige treningsforhold: Jentelaget Kabul Club trener før de skal reise for å delta på Norway Cup sommeren 2011. De fikk ikke lov til å trene på en ordentlig bane, men på en gammel basketball-bane på Ghazi stadion i Kabul. President Hamid Karzai i bakgrunnen. Foto: Anders Sømme Hammer
Annonse

Khalida Popal ble født i Kabul i 1987, da Afghanistan var okkupert av Sovjetunionen. Etter russernes tilbaketrekning og intern krig tok Taliban makten i 1996. Da flyktet Khalida og hennes familie til Peshawar i nabolandet Pakistan. 14 år gammel kom hun tilbake, etter at Taliban ble styrtet av vestlige militære. Men diskrimineringen av kvinner stanset ikke med Talibans fall.

– Hvorfor begynte du å sparke fotball da du kom tilbake til Kabul?

Khalida Popal (KP): – I Afghanistan er kvinner alltid blitt behandlet som annenklasses borgere, som svake, og jeg ønsket å bevise at det ikke var sant. Menn har rett til å spille og studere, hvorfor ikke kvinner? Fotball ble for meg et middel til å kjempe for kvinners rettigheter. Jeg vokste opp sammen med tre brødre og ville at foreldrene mine skulle være stolt av å ha en datter. I Afghanistan er mange familier skuffet når en datter blir født.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse