Annonse

Annonse

14:39 - 11. april 2013

Handlekraftens bakside

Stort politisk lederskap bygges ikke på kompromisser, men på handlekraft, fremhevet Siv Jensen da hun mintes Margaret Thatcher mandag. Mon det?

Prinsipper og lederskap: Flere store ledere i britisk historie har vært mer egnet for kriser enn for godværsperioder. Margaret Thatchers ettermæle vil også kunne sees i et slikt lys, skriver Øyvind Bratberg. Her er hun fotografert under et besøk på Appleford Farm, Rivenhall, i East Anglia, i mai 1987. Foto: NTB Scanpix

Da Thatcher ankom til 10 Downing Street som nyvalgt statsminister i 1979, innledet hun med å sitere Frans av Assisis fredsbønn, med ønsket om «å skape enighet der uenighet rår, bringe tro der tviler rår, sannhet der villfarelse rår». De neste elleve årene skulle handle mer om jakten på en enkelt definert sannhet enn enighet og harmoni.

Enighet var da også et svært ambisiøst mål, situasjonen tatt i betraktning. Storbritannia var sent på 1970-tallet blitt vrengebildet av etterkrigstidens visjon om fellesskap og kollektivt ansvar. I fagbevegelsen var kampen om lønnsvekst og frynsegoder blitt destruktiv: totalproduktet – et sterkt og konkurransedyktig næringsliv – var for lengst forsvunnet ut av syne. Dette var ikke en nasjon som løftet sammen i en vanskelig tid – det var en tilstand av gjensidig mistro og mangel på offentlig autoritet på et tidspunkt da autoritet var det som behøvdes mest.

Mot dette bakteppet var det Margaret Thatcher og Det konservative partiet vant regjeringsmakten i 1979 og innledet et tiår som høyrebølgens fremste apostel i Europa.

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
-50%
Unngå feriehjerne
Hold hodet kaldt med Morgenbladet i sommer
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse