Annonse
14:02 - 20. desember 2013

Generasjons­ranet

Boligpolitikken i Norge er hverken rasjonell eller rettferdig.

Annonse

TANKESMIA

En gang for lenge siden var det mulig å kjøpe rimelige boliger i Norge. Det førte forståelig nok til misfornøyde boligeiere, de ville gjerne tjene penger på boligen sin. Da Høyre tok styringen i Norge på 1980-tallet, startet endelig festen. Prisreguleringene ble gradvis fjernet. Samtidig ble loven endret, slik at bankene kunne låne ut mer enn før. Siden 1985 er prisene blitt tredoblet. På Oslos vestkant har boliger steget fra 2 til 14 millioner på 10 år. Avisene heier. Eiendomsmeglerne blir jevnlig intervjuet om deres sterke tro på at prisveksten vil fortsette.
    Den gjennomsnittlige 50-åring i Norge er strålende fornøyd. De er medlemmer av Huseiernes Landsforbund og heier på Peter Battas rådyre kampanjer mot eiendomsskatter. De lever sine liv i millionboliger, og gjelden er nedbetalt. Når datteren skal etablere seg og finne egen bolig, stiller de med egenandel, slik at hun kan ta opp et lån på fire ganger inntekten sin.
    Det er verre med venninnen hennes, Line. Hun har flere søsken, og foreldrene kan ikke dekke egenandelen. Med en inntekt på 500 000 i året og 100 000 i oppsparte midler får hun ikke et stort nok lån av banken. Morgenbladet melder 6. desember at prisen for en 50m2 leilighet i Oslo har økt fra 2 til 5,5 gjennomsnittsinntekter siden 1996. Den eneste måten Line kan få seg bolig på er et uansvarlig stort lån fra banken. Et lån hun kan håndtere i dag med lav rente, men som vil slå henne konkurs idet renten stiger eller livsbetingelsene hennes endrer seg.
    Nordmenn er i dag blant de mest forgjeldede i OECD. Bankene kaster penger etter oss. Nå har regjeringen satt ned foten, med krav om 15 prosent egenandel for å få lån. Resultatet av at tilgangen på gjeld bremser, er at boligprisene slutter å stige. Det var altså ikke vår økte rikdom som var motoren i prisveksten, men tilgang på stadig økende gjeld fra banken.
    Foreldrene til Line har fått prisveksten Høyre lovet dem. Konsekvensen av at én generasjon har opplevd en ekstrem prisvekst, er at generasjonen etter blir stengt ute. I hvert fall de som ikke har rike foreldre. Line må fortsette på leiemarkedet. Hun leier av en advokat på Oslo vest som har brukt boligformuen sin til å investere i en ekstra leilighet. Han la inn den høyeste summen i budrunden og bidro på den måten til prisveksten i markedet. Den prisveksten som hindrer Line å eie selv.
    I praksis er boligpolitikken et generasjonsran. Finnes det virkelig noen som vil forsvare at dette er en fornuftig måte å styre samfunnet på?

Ebba Boye
Utreder i Manifest Analyse.
Hun bidrar med innspill fra norske tankesmier, sammen med Marius Doksheim (Civita), Gøril Andreassen (Zero) og Linda Alzaghari (Minotenk).
aktuelt@morgenbladet.no

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.