Annonse
10:57 - 08. mars 2013

Fri flyt av forskning

Kristin Halvorsen går inn for åpen tilgang til forskning betalt av folk flest.

Mye på spill: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens nye forskningsmelding er viktig for SV foran valget. Partiet har langt større oppslutning blant forskerne enn i resten av befolkningen, men har tapt terreng siden 2009. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse
«Å ha tung bakgrunn fra finanspolitikken har vært veldig nyttig.»

Dette er saken

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen legger frem en stortingsmelding om forskning fredag 8. mars. 

Hun presenterer innholdet i meldingen sammen med statsminister Jens Stoltenberg på Universitetet i Bergen.

Forrige forskningsmelding «Klima for forskning» kom i april 2009. 

Siden 2005 har det vært et mål for Norge å bruke 3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til forskning. I 2011 utgjorde andelen 1,64 prosent av BNP.   

– Nå venter 64 000 potensielle velgere i forskningssektoren på hva du har å melde i et valgår. Hva er det i den nye meldingen som skal lokke dem til å stemme SV?

– Stortingsmeldingen viser en norsk forskningsinnsats som vi skal være godt fornøyd med, men vi har et klart mål om å øke ambisjonen ytterligere. Man trenger ikke å være dårlig for å bli bedre. Vi har evaluert instituttsektoren og Norges forskningsråd, og ingen anbefaler å snu opp ned på ting, men det er forbedringspotensial. Det samme gjelder i andre institusjoner innen forskning og høyere utdanning. 

– Noen tiltak i meldingen er allerede kjent, som at dere gjeninnfører ordningen som stimulerer privat finansiering av forskning. Hva mer kommer? 

– Jeg er opptatt av at vi må få til et langsiktig perspektiv for alt vårt arbeid med forskning og høyere utdanning. Jeg har tatt til orde for at vi må jobbe etter en langtidsplan og at vi må satse systematisk over tid. Så går vi inn for open access, eller «åpen tilgang», som jeg har fått streng beskjed om å si. Norske skattebetalere finansierer forskning, og da skal folket ha krav på innsyn i den. Det er helt urimelig at vi bruker offentlige midler til forskning som almenheten ikke har tilgang til. Vi krever at alle vitenskapelige artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert, enten skal publiseres åpent eller egenarkiveres etter avtale med utgiver. Så ber vi Forskningsrådet legge inn en mulighet for at publiseringsavgifter for åpen tilgang i vitenskapelige tidsskrifter aksepteres som en del av prosjektsøknadene. Og vi oppfordrer institusjonene til å etablere et fond så de kan betale publiseringsavgifter. 

– Høyre-statsråd Kristin Clemet lanserte i sin forskningsmelding i 2005 at en sum tilsvarende 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge skulle gå til forskning. Din partifelle Tora Aasland fastholdt målet i 2009, og du gjør det samme. Men i 2011 gikk bare 1,64 prosent av BNP til forskning. Det kan du ikke være fornøyd med?

– Jeg er fornøyd med utviklingen i den offentlig finansierte forskningen, der målet er 1 prosent av BNP.

– Men det har dere heller ikke greid, den er på 0,92 prosent? 

– Men med en meget klar fremgang, og jeg mener det er anstendig. Vi har en utfordring når det gjelder næringslivsforskningen, for den ligger langt under land det er rimelig å sammenligne seg med. Det er alvorlig, for vi er et høykostland, så vi kan ikke konkurrere med lav pris. Vi må konkurrere med å være smartest, derfor er det utrolig viktig at norsk næringsliv trapper opp sin forskningsinnsats. 

– Du var finansminister i fire år, og satt på pengesekken. Bistand er, som forskning, viktig for SV, og den er ifølge utviklingsminister Heikki Holmås økt fra 15 milliarder kroner i 2004 til 30 milliarder i 2013. Men bevilgningene til forskning har økt fra 20,7 milliarder kroner i 2005 til 27,4 milliarder i år. Hvorfor greide ikke du som finansminister å satse like mye på forskning som på bistand? 

– Det er et litt søkt spørsmål. Vi har hatt 32 prosent realvekst i forskningen i vår periode, og i samme periode har økningen for bistand vært 23 prosent. Her blander du sammen nominell vekst for bistand og realvekst for forskningen. Bevilgningen til forskning har økt fra 0,79 prosent av BNP i 2005 til 0,92 prosent. Vi har hatt en meget pen vekst i forskningsinnsatsen. Men vi må også sørge for å holde et høyt nivå på kvaliteten i forskningen. En utfordring er at vi betaler en betydelig kontingent til EUs forskningsprogrammer, men med fem millioner mennesker har vi begrenset kapasitet til å få igjen bevilgninger tilsvarende det vi yter inn. I dag er det bare 8 prosent av norske forskere som henter finansiering fra EUs programmer. Der har vi veldig mye mer å gå på. 

– En måling utført for Forskerforbundet viser at andelen av deres medlemmer som stemmer SV, har gått ned fra 25,4 prosent ved valget i 2009, til 17 prosent nå i januar. Flere forskere vil stemme Høyre enn SV. Er du sikker på at forskningsmeldingen vil få disse velgerne tilbake til SV? 

– Jeg er sikker på at denne meldingen vil bli veldig godt mottatt både av forskerne og av institusjonene, fordi de vil se at ambisjonene er betydelig trappet opp. I Forskerforbundets måling har vi cirka fire ganger så høy oppslutning blant forskere som i befolkningen ellers, vi har høyere oppslutning enn noe annet parti i forhold til størrelsen vår nå. Hvis det er så dårlig stelt, er det rart at de som hver eneste dag gjør det de kan for å undergrave norsk forskningsinnsats, som Høyre og Venstre, ikke ligger høyere på målingen.  

– Det er en del forskere som husker hvileskjæret under Øystein Djupedals første år som kunnskapsminister, og som du velsignet som finansminister. Angrer du på det? 

– Kuttet i basisbevilgningen til institusjonene burde vi ikke ha gjennomført, fordi det ble oppfattet som et signal til sektoren om en nedprioritering. Men i ettertid viser det seg at den forskningsministeren som totalt har levert mest til sektoren de senere årene, er Øystein Djupedal.  

– En av fem vitenskapelig ansatte ved norske universiteter har ikke fast jobb. Hvorfor har ikke du lyktes med å innføre respekt for arbeidsmiljøloven i sektoren? 

– De følger ikke arbeidsmiljøloven, men embedsmannsloven. Men midlertidige ansettelser er en utfordring, og Tora Aasland tok det inn i styringsdialogen med institusjonene. Nå har noen en klar nedgang i midlertidige ansettelser, mens andre klarer det ikke. Derfor kommer jeg til å gå veldig systematisk på de institusjonene som ikke har nedgang, og pålegge den enkelte av dem å lage en handlingsplan for å løse midlertidigheten. Og jeg vil vurdere økonomiske sanksjoner hvis det ikke hjelper. 

– Så du er åpen for å straffe dem som ikke sørger for å ansette unge forskere? 

– Ja, jeg mener at vi mister gode forskere fordi for mange institusjoner har for høyt innslag av midlertidige ansettelser.  

– Meldingen legges frem på kvinnedagen. 25 prosent av landets professorer er kvinner. Det er ikke så mye å skryte av? 

– Nei, og det handler også om midlertidigheten. Jeg er helt sikker på at vi mister mange bra kvinnelige forskere ved ikke å ha en bedre personalpolitikk. 

– 35 prosent av doktorgradene i Norge tas av utlendinger. En grunn til at andelen er så høy, er at de får full lønn i Norge. Synes du vi får igjen det vi investerer i disse utlendingene? 

– Jeg ser på det som en utfordring å få flere av dem til å bli. Vi er fantastisk heldige som har muligheten til å få skarpe hjerner til Norge, mens veldig mange andre land strammer inn og øker studieavgiftene. Men vi er ikke like gode til å få dem til å bli her. 

– Men er ikke det litt egoistisk tenkt? Etiopia for eksempel, kan jo selv trenge dem som tar doktorgrad i Norge? 

– Ja, det kan du si, men det er ikke sikkert de reiser tilbake til Etiopia, det er ofte folk som reiser til andre europeiske, amerikanske eller asiatiske universiteter. 

– Forskningsrådet får jevnlig kritikk, blant annet i en kronikk av professor Kristian Gundersen i Morgenbladet for to uker siden, for å underfinansiere grunnforskningen. Synes du at dagens nivå på frie midler i Forskningsrådet er greit?

– Vi har en betydelig finansiering av grunnforskning gjennom finansiering av institusjonene. Så andelen av Forskningsrådets midler til fri forskning forteller ikke hele bildet om hvordan vi finansierer grunnforskning i Norge. Men både vi og Forskningsrådet har vært opptatt av at jo lengre programmene er, jo større innslag er det av finansiering av grunnforskning. 

– Du har først og fremst markert deg som barnehage- og skoleminister. Synes du forskning er like viktig som barnehage og skole? 

– Nå har jeg hatt ansvar for dette i litt under ett år, og det har vært veldig inspirerende å få ansvar for hele utdanningsfeltet. Veldig mye av dette  henger sammen, som hvordan vi sikrer at det er god kvalitet på den utdannelsen studenter har før universitetet og høyskoler, og hvordan sikre at det er god kvalitet på de lærerne vi utdanner den andre veien. Å ha tung bakgrunn fra finanspolitikken har vært veldig nyttig på dette området, som på alle områder.

tg@morgenbladet.no

Annonse