Annonse
11:08 - 21. juni 2013

Forbrukeravmakt

•Regjeringen vil skape etisk bevisste forbrukere for å hjelpe underbetalte tekstilarbeidere. Nytteløst, svarer forskere. •Regjeringen hevder den ikke kan tvinge kleskjedene til å ivareta arbeidernes rettigheter med nye lover. Feil, mener jussprofessor.

Fristende tilbud: I Oslos paradegate Karl Johan ligger klesbutikkene tett i tett. Her koster t-skjortene ned i 30 kroner stykket. Foto: Christina Ulriksen
Annonse

– Vår forskning viser at det er praktisk talt bortkastet å henvende seg til forbrukerne for å bedre arbeidsvilkårene i tekstilindustrien. Derimot er det et stort potensial for å bruke juss, reguleringer og handelsavtaler for å løse disse problemene.
    Dette sier Giana M. Eckhardt, professor ved Suffolk University i Boston, USA og forsker på forbrukeradferd.
    Forbrukermakt er blitt et hett politisk tema denne våren. Den ble forsøkt mobilisert etter at over 1100 mennesker ble drept fordi bygningen Rana Plaza kollapset i Dhaka, Bangladesh 24. april. Bygget inneholdt fem tekstilfabrikker, og kjeskjedene som har benyttet disse fabrikkene, som Zara, Benetton og Gap har fått kritikk for ikke å tenke på arbeidernes sikkerhet. Og i oktober 2012 avslørte det svenske dokumentarprogrammet Kalla fakta at arbeidere som syr for den svenskeide kleskjeden Hennes & Mauritz (H&M) i Kambodsja, tjener så lite som to kroner i timen.
    SVs barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen, som også har ansvaret for forbrukerpolitikk, har innkalt klesbransjen til møter og rost butikkjedene som frivillig legger ut leverandørlister, slik at kundene kan sjekke om klærne er laget på etisk forsvarlig vis. Men hun sier at Norge ikke kan stramme inn regelverket som styrer hvordan H&M og andre får sydd klærne som du og jeg kjøper til lave priser. Thorkildsen mener at Norge ikke kan ha «regler som går på tvers av EU-systemet», ifølge en NTB-melding fra 16. mai.
    Thorkildsen oppfordrer derimot bedriftene og oss forbrukere til å ta etiske hensyn, på frivillig basis. I tillegg bevilget hun penger til en kartlegging av hva kleskjedene selv sier om hvordan de ivaretar arbeidernes rettigheter, slik at vi forbrukere kan boikotte de slemme selskapene og heller velge de snille. 

Info gir ikke endring. Men Thorkildsens strategi fungerer ikke, mener professor Eckhardt og hennes kolleger.
    «Å gi forbrukerne mer informasjon om etiske aspekter ved produktet hadde ingen merkbar innvirkning på hvorvidt et produkt ble valgt eller ikke», skriver Eckhardt i tidsskriftet Journal of Consumer Behaviour.
    Timothy M. Devinney, professor ved University of Sydney, har konkludert med det samme i sin adferdsforskning.
    – Vi har gjennomført en rekke undersøkelser der vi lar forbrukere se dokumentarer som er enten negative, positive eller nøytrale om ulike varer og måten de blir produsert på. Mer informasjon hadde ingen innvirkning på forbrukeradferden, sier Devinney til Morgenbladet.
    Eckhardt forteller videre at spørreundersøkelser ikke kan forklare hvorfor såkalt etiske produkter har så liten markedsandel.
    – Omsetningen av etiske produkter er mye lavere enn hva man skulle vente ut fra hva folk svarer om hva de vil kjøpe. Derfor må vi bruke adferdsforskning og kontrollerte eksperimenter der vi undersøker hva folk faktisk gjør, ikke bare hva de sier, mener Eckhardt.
    Forsøk hun har gjennomført viser at i kjøpssituasjonen er det en lang rekke andre hensyn som kommer først, som pris, kvalitet, design og funksjonalitet.
    – Hvordan produksjonen har foregått, er noe forbrukerne venter at myndighetene tar seg av, sier Eckhardt. Hun kaller fenomenet «institusjonell avhengighet», troen på at institusjoner, som regjeringen, kontrollerer hvilke produkter som kan selges.

Liten elite. Norske forbruksforskere er enige i at det er feil å henvende seg til forbrukerne for å bedre arbeidsvilkårene.
    – Forbrukermakt er ekstremt overvurdert, sier Runar Døving, forsker ved Markedshøyskolen og Sifo, Statens institutt for forbruksforskning. Han mener at det bare er en liten elite på venstresiden med høy utdannelse som driver med etisk handel.
    – Du forandrer ikke verden gjennom å henvende deg til forbrukeren. Dersom folk organiserer seg og lager aksjoner derimot, i samspill med medier og andre organisasjoner, kan det monne. Men da er det ikke lenger snakk om forbrukervalg, men om aksjonisme og politisk virksomhet, sier Døving.
    Etter fabrikk-kollapsen i Dhaka har flere av de kjente kleskjedene skrevet under på at de skal bedre sikkerheten ved fabrikkene som lager tekstiler for vestlige markeder. Det gjenstår å se hvilken effekt dette vil ha, men lignende tiltak har så langt hatt liten virkning. Det viser Bjørn-Tore Blindheim ved Universitetet i Stavanger i en artikkel i den ferske antologien CSR and beyond. Han har gått gjennom en rekke studier av hva bedrifter som H&M har gjort på frivillig basis for å ivareta hensyn til miljø og arbeidstagere.
    – Denne tilnærmingen har ikke ført til store forbedringer for arbeiderne ved fabrikker i Bangladesh og andre lavkostland. For eksempel er lønnen ofte svært lav og sikkerheten dårlig, forteller Blindheim. Han mener at vi i liten grad kan stole på at bedriftene selv vil løse disse problemene.
     
Sovepute. Kan det være sånn at regjeringen har behov for å vise handlekraft, og derfor bevilger noen millioner til etisk handel og internasjonal fagbevegelse? Ja, mener Iselin Theien. Hun er historiker og tidligere forbruksforsker ved Sifo.
    – Vi opplevde en bølge av oppmerksomhet om problemene med globaliserte produksjonskjeder rundt år 2000. Et kritisk søkelys ble rettet mot mange bedrifter, de lovet å skjerpe seg, men som vi har sett, har lite skjedd, sier hun.
    Derfor mener hun at vi må flytte oppmerksomheten fra hva enkeltbedrifter og forbrukere gjør frivillig, til hva som skal til for å få på plass lover og regler.
    – Det er fare for at oppmerksomhet om enkeltbedrifter og forbrukermakt kan fungere som en lynavleder eller sovepute, som hindrer at vi får tilstrekkelig trykk for å få på plass politiske og juridiske løsninger, sier Theien.

Snu konkurransen. Statsråd Inga Marte Thorkildsen er ikke enig med forbruksforskerne. Hun avviser at etisk handel er en sovepute, og mener at regjeringens satsning på mer informasjon til forbrukerne vil ha effekt.    
    – Jeg er enig i at det kan være vanskelig å være en etisk forbruker i dag, men dersom forbrukerne får mer informasjon tror jeg at forbrukervalg kan spille en viktig rolle.
    – Forbruksforskerne vi har snakket med sier at særlig i spørsmål som ligger langt unna oss selv og vår egen hverdag, som arbeidsvilkår for tekstilarbeiderne i lavkostland, er det så godt som bortkastet å henvende seg til forbrukeren? 
    – Jeg har forståelse for det argumentet, men utviklingen går i retning av stadig mer bevisste forbrukere. Det er ikke rettferdig at bedrifter som tar ansvar skal tape, mens bedrifter som ikke gjør det, kjeltringene som tar snarveier, skal profittere på det. Det er et viktig mål å snu konkurransen slik at de som tar ansvar tjener på det, sier Thorkildsen.

Lovendring er mulig. Heller ikke Thorkildsens påstand om at det ikke er mulig å bruke lovverket for å bedre tekstilarbeidernes lønn og sikkerhet, holder mål, mener jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo. Internasjonale avtaler er ingen hindring, mener hun.
    – Norske myndigheter kan stille krav om at alle selskaper som importerer og selger klær og andre varer i Norge skal sørge for at ikke grunnleggende menneskerettigheter er brutt under produksjonen, sier Sjåfjell. Hun er leder for et forskningsprosjekt om bærekraft, samfunnsansvar og reguleringer.
    – Dette gjelder også kravet om at arbeiderne i lavkostland skal få betalt det som kalles levelønn, sier Sjåfjell.
    I flere lavkostland er den nasjonale minstelønnen så lav at det ikke er mulig å leve et verdig liv, mener mange fagforeninger. Derfor krever de å få betalt det som kalles levelønn. Den er beregnet ut fra hva som skal til for å dekke grunnleggende behov som bolig, helse og skolegang.
    Inga Marte Thorkildsen har uttalt at det vil være i strid med EUs konkurranseregler å bruke lovverket for å stille konkrete krav til kleskjedene. Sjåfjell mener at skulle det argumentet vært holdbart, burde Thorkildsen ha vist til EUs regler for fri bevegelse av varer og tjenester.
    – Dette tyder på at departementet ikke har gjort en skikkelig vurdering. Men heller ikke reglene om fri bevegelse er en hindring for å kreve at alle som selger varer i Norge skal kunne garantere at menneskerettighetene blir respektert under produksjonen. Det samme gjelder de internasjonale handelsreglene under Verdens handelsorganisasjon (WTO), sier Sjåfjell.
    Forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen svarer at hun merker seg det Sjåfjell sier.
    – Jeg vil selvfølgelig bore videre i dette, og undersøke hva slags handlingsrom vi har nasjonalt. Så jeg kommer til å sende et brev ganske snart til Nærings- og handelsdepartementet, for mye av dette ligger hos dem. Ingenting er bedre enn om vi har et større handlingsrom. Men jeg er også opptatt av å bruke de mulighetene vi har gjennom direkte dialog med bransjen, svarer statsråden.

Etterprøving og straff. Professor Sjåfjell mener at bedriftene i dag ikke har noen motivasjon til å gjennomføre reelle forbedringer. Hun etterlyser definerte kriterier, etterprøving og straff av selskaper som ikke følger reglene.
    – I dag er det mye strengere regler for økonomisk ryddighet og regnskap, enn for å respektere menneskerettigheter. De ville tilstandene vi i dag ser når det gjelder menneskerettigheter, ville myndighetene aldri akseptert innen økonomi og regnskap, sier Sjåfjell.
    Hun viser til finske myndigheter som stilte miljøkrav da en bussrute ble lyst ut på anbud. Myndighetene valgte ikke det billigste tilbudet, men en bedrift som oppfylte miljøstandardene, nemlig Concordia Bus Finland. Den tapende bedriften klagde til EU-domstolen.
    – Klagen ble avvist fordi det er i tråd med EU-retten å stille krav om å ivareta miljø og menneskerettigheter, så lenge slike krav gjøres kjent for alle, sier Sjåfjell.
    Hun sier også at norske myndigheter kan kreve at norske selskaper som opererer i utlandet i stor utstrekning, etterlever norske lover, også utenfor Norges landegrenser.
    – Dette innebærer blant annet å ivareta menneskerettighetene, samt å betale levelønn til de ansatte. Det er eksempelvis en rekke bestemmelser i straffeloven som også gjelder for handlinger i utlandet, avslutter Sjåfjell.

kmb@morgenbladet.no

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse