Annonse
12:15 - 31. januar 2012

Risikabel rikdom

Verdens milliardærer har møtt en bølge av sinne. Er de i ferd med å innse at forskjellene mellom fattige og rike truer dem selv?

Harpers Bazaar Party, Dubai 2007. Foto: Martin Parr/Magnum Photos/All Over Press
Annonse

Verdens superrike trives godt sammen. Minst 70 dollarmilliardærer er blant de 2600 delegatene som denne uken er samlet ved World Economic Forum (WEF) i den sveitsiske fjellandsbyen Davos. Gjestene ved verdens mest kjente rikmannsforum har ikke pleid å bry seg nevneverdig om det gigantiske gapet mellom rike og fattige. Men noe er skjedd i forkant av møtet som hvert år samler verdens rikeste og mektigste menn og kvinner.  
I fjor klappet mange i rikmannsklubben i fullt alvor etter et innlegg om hvor uberettiget det var at finanseliten ble latterliggjort og mobbet blant folk flest. I løpet av året som fulgte ble folks sinne til en verdensomspennende bevegelse som insisterte på å bli tatt på alvor. Nå er tonen blant pengeeliten blitt en annen.

Kritisk ustabile stater. «Alvorlige inntektsforskjeller» er den største globale risikoen i verden de neste ti årene, ifølge World Economic Forums egen rapport Global Risks 2012, som ble lagt frem i forkant av årets Davos-møte. Rapporten er basert på spørreskjema og intervjuer med 469 eksperter knyttet til WEF, deriblant bedriftsledere og akademikere, som ble bedt om å rangere 50 mulige trusler. Den tegner et mørkt bilde av situasjonen i verdensøkonomien, som beveger seg i gal retning. «I utviklede økonomier, som dem i Vest-Europa, Nord-Amerika og Japan, er den sosiale kontrakten som er blitt tatt for gitt de siste tiårene i fare for å bli ødelagt», ifølge rapporten.
De siste par årene er 27 millioner mennesker verden over kastet ut i arbeidsledighet. Gjeldstyngede stater klarer ikke lenger å levere tjenestene landenes innbyggere forventer i retur for skattene de betaler. «Spørsmålet er om denne utviklingen kan føre til global dystopi», skriver forfatterne av rapporten, som tar for seg muligheten for at dagens utvikling på sikt kan «reversere globaliseringens gevinster og forårsake fremkomsten av en ny klasse av kritisk ustabile stater – tidligere rike land som trekkes ned i lovløshet og ustabilitet etter som de ikke lenger er i stand til å oppfylle sine sosiale og finansielle forpliktelser.»


En erkjennelse. Lee Howell er direktør for Risk Response Network, grenen av World Economic Forum som står bak rapporten. Han peker på at både Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Verdensbanken har vektlagt økende inntektsforskjeller som et problem i sine rapporter i 2011.
–  Dette er et velkjent fenomen som er vanskelig å få øye på, men som vi alle merker. Det er et økende inntektsgap i verden, noe flere bevegelser har belyst det siste året, sier han til Morgenbladet på telefon fra Davos.
– Tror du Okkuper Wall Street-bevegelsen har spilt en rolle i å løfte frem problematikken?
– Definitivt, men inntektsforskjeller er en hundreprosentsak som alle bør bekymre seg over, for det er ikke bærekraftig. Dette er blitt aktualisert av den høye arbeidsledigheten. Vi har ungdommer som lurer på om de noen gang vil få en jobb, og folk som nærmer seg pensjonsalderen som lurer på om de vil få utbetalt pensjonene de er blitt lovet. Flere har pekt på at store inntektsforskjeller kan føre til uheldige politiske reaksjoner, som mer populisme, mer nasjonalisme og mer proteksjonisme. Det har skjedd før. Det var dette vi så på 1930-tallet, og jeg tror krisen de siste par årene har fått folk til å reflektere over dette, sier Howell. 
Mange er frustrerte. «Deres misnøye forsterkes av de grelle inntektsforskjellene: Den fattigste halvdelen av verdens befolkning eier bare 1 prosent av den globale rikdommen, mens verdens rikeste 1 prosent eier nesten halvparten av verdens formuer», står det i rapporten, som peker på at forskjellene mellom de rikeste og de fattigste øker i de fleste industriland.
Storbritannia er ett eksempel. Professor Danny Dorling ved Sheffield University har sett på inntektsutviklingen i landet siden slutten av første verdenskrig, og har funnet ut at den rikeste én prosentens andel er tilbake på 1918-nivå, en periode beryktet for sosial skjevhet, ifølge BBC World. I andre halvdel av 1970-tallet var den rikestes prosentens andel av landets inntekt på seks prosent, mens de i dag – som i 1918 – disponerer 20 prosent av inntekten.

Rik, men mindre mektig. – Her er det World Economic Forum som er veldig sent ute med en sak som lenge har vært debattert i forskningsmiljøer og andre steder, sier økonomiprofessor Kalle Moene.
Han er leder for Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (Esop) ved Universitetet i Oslo, og har i en årrekke forsket på økonomisk ulikhet.
– Hvorfor rangerer WEF inntektsulikhet som den største risikofaktoren akkurat nå?
– Det er et tegn på at situasjonen er alvorlig. I noen land har store deler av gevinsten av den økonomiske fremgangen gått til en svært liten del av befolkningen. Og det er selvfølgelig en veldig lite holdbar situasjon. Den er ikke sosialt bærekraftig. Folk tolererer ikke dette på sikt, sier Moene.
I miljøer dominert av verdens rikeste har man lenge sett på økt ulikhet som et nødvendig biprodukt av økt rikdom i landet: For at de rike skulle bidra til at kaken ble større, måtte de også få en større del av den. Nå er altså dette synet på retur, også blant premissleverandørene i disse miljøene.
– Blant deltakerne i Davos finner vi folk som virkelig har tjent på ulikhet. At ulikhet er et gode også for de fattige har lenge vært et slagord blant rike: Man må ha noen rike som kan ta de riktige beslutningene, investere og så videre, så kommer de positive effektene dryppende ned på de fattige. Det er en forkvaklet oppfatning av hvordan verden er, men det synet har nok gjort seg gjeldende i mange av de miljøene som normalt har sluttet opp om World Economic Forum. Kanskje ser de nå sine egne interesser tjent med at ulikhetene ikke blir for store, fordi de da ikke lenger er bærekraftige, sier Moene.
– Har ikke dette synet på ulikhet som en nødvendighet også gjort seg gjeldende som en slags politisk konsensus?
– Jo, men dette er objektivitet i egeninteressens lys. Psykologer og økonomer har lenge pekt på at en  har mye lettere for å akseptere som objektivt sant det en selv tjener på. Sånn er det vel i alle miljøer, i alle fall blant en del rike pengefolk.

Okkuper Wall Street. På gateplan har mange sett verden på en annen måte. Folks sinne mot de som har mest kuliminerte i fjor. Først tok frustrerte ungdommer, mange av dem arbeidsledige, til gatene i Nord-Afrika for å protestere mot sine rike og korrupte herskere. Siden kom Okkuper Wall Street-bevegelsen, som i september i fjor begynte å protestere mot økonomisk urettferdighet under slagordet «We are the 99 percent», som spiller på oppfatningen om at vanlige folk betaler prisen for feil begått av den økonomiske eliten, den gjenværende én prosent.
– Tror du Okkuper Wall Street-bevegelsen har betydd noe for mentalitetsendringen?
– Den har trukket oppmerksomheten i riktig retning. Det har skjedd to ting det siste året: Okkuper Wall Street og den nordafrikanske revolusjonen. En ser nå hvor mye lettere det er blitt å organisere sosiale bevegelser når du har sosiale medier. Kostnaden ved å gjøre revolusjon er, spøkefullt sagt, blitt mindre, fordi det er blitt lettere å organisere folk, og man ikke er så avhengige av dyre medier. Du må huske at pengesterke folk har kontrollert media i lang tid. Nå er det ikke nødvendig å kontrollere media på samme måte for å få innflytelse. Mange har tilgang til sosiale medier på nettet, og en har metoder for å få til brå endringer som en ikke hadde tidligere, sier Moene.
– Så de rikes innflytelse svekkes?
– Det er i alle fall ikke like lett som før å ha full kontroll. De rikes innflytelse kan potensielt svekkes, revolusjonen i Nord-Afrika viser det. Den kom i land der en ikke ventet at den ville komme først. Det er blitt vanskeligere å spå reaksjonsmønstrene i forskjellige land.

EU-land uten løsning. I USA fremla US Congressional Budget Office i fjor tall som vakte oppsikt. De viste at landets én prosent rikeste hadde tredoblet sin gjennomsnittsinntekt de siste 28 årene. I løpet av samme periode steg en vanlig middelklasseinntekt med 37 prosent.
– Det er veldig tydelig, særlig i USA, at de som øker sin inntekt mest er de én prosent rikeste, eller kanskje enda verre: De 0,1 prosent rikeste. Det betyr at så mye av gevinsten av den økonomiske veksten går til en liten elite, i hovedsak kapitaleiere og direktører, at det ikke er noe verden omkring dem kommer til å akseptere, sier Moene.
USA er ikke det eneste landet der forskjellene vokser. Selv om de økonomiske forskjellene innad i enkelte land, som Brasil, er blitt mindre, beveger verden for øvrig seg i retning av større forskjeller.
– Hvis jeg skulle si noe med én setning, er inntektsulikheten mellom personer både i verden generelt og innad i enkelte land økt, særlig fra slutten av 1980-tallet frem til i dag, sier Moene.
– Hva gjør ulikhet innad i et land med et land?
– Det vi finner er at større ulikheter for gjennomsnittsinntekt for eksempel innebærer mindre oppslutning om fellesløsninger, kollektive goder og velferdsstaten. De største og mest sjenerøse velferdsstatene er i land som har små lønnsforskjeller før skatt.
Moene mener ulikhet kan forklare noen av problemene de gjeldsrammede landene i EU i dag står overfor.
– Landene som skal forsøke å komme ut av krisen har veldig vanskelig for å gjøre det, fordi en ikke er enig om hvordan byrdene skal fordeles. Grunnen er at gevinstene av politikken som ble ført da gjelden ble tatt opp, i mange europeiske land ble svært ulikt fordelt. Da er det veldig urettferdig å be om oppofrelser fra alle, særlig fra den store majoriteten som har lavere inntekt enn gjennomsnittet, sier han.
De rike reagerer.  Alvoret synker inn. Et flertall av investorer og finansanalytikere mener nå at store inntektforskjeller er skadelig for økonomien, og at regjeringer må gjøre noe med problemet, ifølge finansnyhetsbyrået Bloomberg News, som utførte en spørreundersøkelse i forkant av Davos-møtet. Syv av ti av de spurte i finansmiljøet mente forøvrig at det er en viss sannhet i at banker har for mye makt over regjeringer.
Samme nyhetsbyrå har også intervjuet flere superrike som tar til orde for utjevning av verdens inntektsforskjeller.
«De voksende forskjellene er uakseptable. De rike har gjort det mye bedre enn de fattige, og det skaper problemer», sier indiske Rahul Bajaj, milliardær og styreleder for konglomeratet Bajaj Group, til Bloomberg.
Direktør Lee Howell ved Risk Response Network i World Economic Forum forsikrer at næringslivslederne og investorene i Davos er opptatt av temaet.
– Folk vet at levedyktigheten til bedriftene deres er avhengig av at arbeiderne også er forbrukere med tro på fremtiden. Det har vært erkjennelsen her, og med den kommer en dypere diskusjon: Hva skal målet med kapitalismen være? Hvilken rolle skal næringslivet spille når vi prøver å gjenskape tilliten i systemene våre, skape jobber og møte dette inntektsgapet? spør han.
USAs president Barack Obama har karakterisert økonomisk ulikhet som «vår tids store sak», og får støtte av mangemilliardæren Warren Buffett. «Våre ledere har bedt oss om felles oppofrelse. Men da de spurte, sparte de meg. (…) Vi megarike får fortsatt våre ekstraordinære skatteletter», skrev den verdenskjente investoren i et innlegg i The New York Times i august i fjor.
Tirsdag denne uken svarte Obama i sin årlige tale om rikets tilstand, der han tok til orde for en såkalt «Buffett-regel», som har som utgangspunkt at den søkkrike investoren ønsker å betale minst like mye som sekretæren sin i skatt.
«Du kan kalle det klassekrig så mye du vil. Å be en milliardær om å betale like mye som sekretæren sin i skatt? De fleste amerikanere ville kalle det sunn fornuft», sa USAs president.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.